Ung forskning

Hadde norske politikere fått lov til å oppføre seg som Trump?

<p>President Donald Trump fotografert ved Trump National Golf Club i Bedminster i New Jersey i 2017</p>
President Donald Trump fotografert ved Trump National Golf Club i Bedminster i New Jersey i 2017 Foto: Elsa / NTB/AFP

Kunne vi sparket en statsminister som begynte å lyve om alt mulig?

Politikere er som alle andre, og alle kan gjøre dumme ting.

Men vi har regler som passer på at politikere oppfører seg bra.

Politikerne på Stortinget kan selvsagt ikke gjøre forbrytelser uten å bli straffet. De kan heller ikke gjøre altfor ukloke ting. Da må de andre politikerne på Stortinget ta ansvar og stoppe dem.

– Hvis de mener at en minister lyver eller gjør noe veldig dumt, kan de stille mistillitsforslag. Det betyr at Stortinget skal stemme på om ministeren må slutte eller ikke. Det har også skjedd at en hel regjering måtte slutte, sier Signe Bock Segaard.

Hun forsker på politikk og demokrati, på Institutt for samfunnsforskning.

Usynlige regler for oppførsel

Det er innbyggerne i Norge som bestemmer hvem som skal være politikere. Vi stemmer på politikerne der vi bor, og på hvem som skal være politikere på Stortinget.

Når vi har stemt på dem, har de politikerjobben sin i fire år. Men de kan likevel ikke oppføre seg så dårlig de vil. Det finnes også noen usynlige regler som kalles normer, som de også må følge, forteller Segaard.

– De handler om å ha respekt for hverandre og oppføre seg bra sammen. I Norge er disse reglene og normene ofte veldig viktige, sier hun.

Politikere er medlemmer av et parti, og mange partier lærer politikerne sine hvordan de bør oppføre seg. Og partiene bestemmer hvem som skal bli topp-politikerne deres.

Men hva hvis en statsminister gjør noe galt, men likevel får støtte av partiet sitt?

Politikerne i Norge følger regler for hvordan de bør oppføre seg, sier forsker Signe Bock Segaard. Foto: Institutt for samfunnsforskning
Politikerne i Norge følger regler for hvordan de bør oppføre seg, sier forsker Signe Bock Segaard. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Annerledes i Norge enn i USA

Dette skjedde i USA. Partiet Demokratene prøvde å stemme ut Trump som president. Men partiet hans, Republikanerne, stemte imot. Derfor fikk Trump fortsette.

Det er mulig at sånt kan skje i Norge også. Men Norge er veldig annerledes enn USA, forteller Signe Bock Segaard.

– I Norge har en statsminister ansvar overfor hele Stortinget, sier hun.

Vi kan aldri vite sikkert hva som skjer i fremtiden. Kanskje velger vi en statsminister som Donald Trump. En person som lyver om viktige ting, sier han har vunnet når han har tapt, og prøver å få vanlige folk til å tro på det.

– Men i Norge er media ofte gode til å stille kritiske spørsmål og holde øye med dem som har makt. Det er bra for demokratiet, fordi da kan vi avsløre når politikere lyver og gjør dumme ting, sier Segaard.

Mer likhet, mindre mistenksomhet

Det er viktig at folk stoler på hverandre. Politikerne må kunne stole på hverandre, og vi må kunne stole på at politikerne våre ikke er skurkete. Og det gjør vi.

– Vi stoler på at ingen skal skade oss. Vi stoler på at statsministeren vil oss godt, og vi stoler på at politikerne våre bestemmer ting som er bra for de fleste, sier Segaard.

– Men vi er også gode til å stille kritiske spørsmål, så det er ikke sånn at folk i Norge stoler blindt på politikerne. Og det er veldig bra.

Vi stoler også på at hvis noen gjør noe helt galt, blir de straffet for det, forteller hun.

– Og det er bra, for det betyr at vi ikke er så mistenksomme.

For hvis man er mistenksom, så kan det hende man ikke snakker så pent om hverandre heller, forteller forskeren.

I USA er det stor forskjell på de fattige og de rike. Og de som har makt, er veldig få. I Norge har vi også forskjeller, men de er mindre enn i USA.

– I Norge er mange med på å skape samfunnet. De er med på idrettsforeninger eller andre klubber. Ulike folk blandes mer her enn i USA. I USA er forskjellene større. Og vi forskere ser at når det er store forskjeller i et land, blir folk ofte mer mistenksomme. Og det er ikke bra, sier Signe Bock Segaard.

(Denne saken ble først publisert hos ung.forskning.no).

Personvernpolicy