«Energimarkedspakke 3»Acer, EØS og salami-kapping av Grunnloven i Høyesterett

Ikke før har Høyesterett avvist klimaaktivistenes påstand om at norsk oljepolitikk bryter med Grunnloven, så skal Høyesterett fra 13. til 18. januar igjen behandle en svært så prinsipiell sak om mulig brudd på Grunnloven:

EU- og EØS-motstandernes anklage om ulovlig maktoverføring til EU.

Det er organisasjonen Nei til EU som stevner staten. De påstår at Stortinget brøt Grunnloven da det 22. mars 2018 vedtok å slutte Norge til EUs energipolitikk i det som kalles «Energimarkedspakke 3». Det skjedde ved alminnelig flertall i avstemningen.

Nei-folket mener overføringen av suverenitet i saken er så stor at Stortinget

Nå er vi i full gang med å misbruke EU-avtalen til Boris

LES SAKEN

skulle ha fulgt Grunnlovens paragraf 115. Den krever at minst 3/4 av representantene må stemme for, og at minst 2/3 av dem må være til stede.

Energimarkedspakka, som er spesielt kjent for rollen EUs energibyrå Acer via omveier har fått i Norge, er én av mange, mange inntak av EUs lover og myndighet gjennom EØS-avtalen.

Hver gang påstås det at overføringen av makt som skjer, er så liten at det er problemfritt. Som å kutte en salami – hver skive er tynn. Men til slutt er hele pølsa borte.

Vil hindre grunnlovssjekk

Under stevningen, som Nei til EU tapte i tingretten og lagmannsretten, ligger altså en murrende mistanke om at det EØS-vennlige stortingsflertallet tøyer Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet.

I andre land har man såkalte Forfatningsdomstoler som vurderer om politikerne holder seg innenfor konstitusjonen. I Norge er det Høyesterett man kan ty til, noe som skjer svært sjelden.

Dermed blir det spennende fire dager i Høyesterett, som du kan følge via internett hjemme hos deg selv.

Men – saken som kommer opp dreier seg ikke om selve saken.

Staten har nemlig avvist at Nei til EU overhodet har rett til å reise en slik sak for rettsvesenet.

Ikke kan slikt sjekkes gjennom en forfatningsdomstol, som landet ikke har Og ikke vil staten la det skje i det ordinære rettsvesenet.

Og det synet har regjeringsadvokat Fredrik Sejersted vunnet fram med i tidligere rettsinstanser.

Den juridiske dragkampen vi får se, dreier seg altså om det overhodet skal være mulig å få vurdert om de folkevalgte selv holder seg innenfor Grunnloven, eller ikke.

Har ikke noe de skulle ha sagt

Hvordan det kan ha seg?

En annen lov, tvisteloven sier at «Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.»

Med denne i bagasjen hevder Sejersted at Nei til EU ikke har «rettslig interesse» i saken.

Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling.

Dessuten sier han at det hittil ikke har blitt truffet vedtak mot Norge innen energimarkedspakka Norge nå er bundet av. Dermed dreier Nei til EUs krav seg om det juristene kaller «abstrakte krav». Slike skal som hovedregel avvises.

Dansk høyesterett har til sammenlikning åpnet for en viss mulighet for abstrakt domstolskontroll med Folketingets tilslutning til internasjonale avtaler som innebærer suverenitetsavståelse, på nærmere vilkår, og med høy terskel.

Det skjedde i den såkalte «Maastricht-avgjørelsen» fra 1996. Regjeringsadvokaten råder Høyesterett til ikke å følge danskenes linje på dette punktet.

Svært så viktig for samfunnet

Nei til EUs advokat Kjell M. Brygfjeld er naturlig nok uenig med sin motpart i spørsmålet om organisasjonen bør anses å ha rettslig interesse av en slik sak.

Viktigheten av søksmålet er tilstrekkelig til at det skal fremmes til domstolsbehandling, skriver Brygfjeld i sitt såkalte sluttinnlegg.

Han viser til at det er avstått suverenitet til EØS-tilsynet ESA, som effektuerer vedtak fra EU-organene Acer og Kommisjonen.

«Disse organene kan treffe vedtak som er av stor betydning for hele det norske samfunn, og av vesentlig betydning for deler av det norske samfunn så som kraftkrevende industri med de tusentall av arbeidsplasser som berøres og dermed de lokalsamfunnsom er avhengig av denneindustrien. Virkningene vil samlet sett kunne få vesentlig betydning for vårt samfunn i alminnelighet», skriver han.

Pakke på pakke uten Høyesterett-sjekk

Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU – uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.

Det var budskapet fra daværende førsteamanuensis, nå professor, Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift i 2013.

Siden da har Norge kuttet svært så mange skiver av selvstendighets-salamien og

Senterpartiet vil ha norsk EØS-debatt etter brexit

LES SAKEN

gitt til EU.

For eksempel brukte Stortinget bare fire minutter en desember-ettermiddag i 2012 på å overføre straffende og dømmende makt til myndigheter utenfor Norge i spørsmålet om luftfartsmyndigheten EASA. Dette skjedde enstemmig uten debatt, og ikke etter Grunnlovens §93 (nå §115).

Stortinget har lagt Norge under EUs finanstilsyn, og nå skal EUs jernbanepolitikk sementeres for Norge, inkludert evig plikt til anbudskonkurranse, i deres jernbanepakke 4. Og energimarkedspakke 4 er også underveis.

Denne EØS-praksisen vil staten nødig få sjekket i Høyesterett.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.