EU kan bli tannløs eller sterkere fredag

Suverent Europa, en farlig verden. Europeere må ta modige skritt for å forsvare sin suverenitet og beskytte sine interesser og verdien i en ny tid med geopolitisk konkurranse.

Det skriver den utenrikspolitiske tenketanken ECFR i en rapport dager før EU-landenes statsministre og statsledere samles i Brussel 10. og 11. desember. «Europa» i rapportskrivernes språkdrakt er ensbetydende med EU.

Dagsordenen de beskriver, er svært så aktuell. Men på toppmøtet vil EU ha mer enn nok med å løse opp i interne floker:

• Uenighet om klima-ambisjoner, der EU for lengst skulle ha besluttet hva de skal melde inn til FNs Parisavtale om hvor mye klimautslipp de vil forplikte seg til å kutte innen 2030
• Strid om deres krise- og langtidsbudsjetter som Polen og Ungarn helt fram til nå har varslet veto mot
• Veivalgene og dilemmaene om covid-19-bekjempelsen.
  

Dessuten skulle de ha banket gjennom en avtale med Storbritannia om det framtidige forholdet, noe som ikke ser ut til å komme i mål.

Som om ikke det skulle være nok: Hellas og andre krever at EU-toppmøtet vedtar sanksjoner mot Tyrkia på grunn av deres krav i Middelhavet.

Kina, Russland og USA undergraver orden

Midt oppi det hele sendte EU-kommisjonen og EUs utenrikssjef forrige fredag også ut et forslag til hvordan EU kan styrke sin rolle i verden ved å inngå en ny allianseavtale med USA.

For også de tenker i samme baner som ECFR. Men begrepet «suverenitet» har mange sider. EU må stå sterkere sammen i utenriks, krigs-, handels-, IT- og helsepolitikk.

Det vil nødvendigvis innebære enda mer overføring av myndighet fra medlemsstatene til EUs organer.

Begrunnelsen for noe slikt beskriver også ECFR:

Det har blitt veldig vanskelig å innfri EU-borgernes behov fra geopolitikk.

Kina, Russland og noen ganger til og med USA undergraver gladelig internasjonale normer og å bruke økonomiske virkemidler til å oppnå sine mål, skriver tenketanken og legger til:

«Dette har allerede undergravd den internasjonale orden i en grad som truer medlemsstaters evne til å opptre som selvstendige enheter og å uttrykke sin kollektive vilje gjennom EU.»

Nye demokratikriger?

EU-ledelsen vil altså styrke sin globale rolle i samarbeid med USA etter presidentskiftet. De innleder selvbevisst med slå fast at ingen i verden kan matche innflytelsen EU og USA samlet har.

Så kommer en setning som kan skremme vannet av oss som har opplevd krigene og de utenomrettslige drapene USA og Nato har utløst de siste tiårene med demokrati og styresett som argument:

«EU og USA deler en fundamental interesse i å styrke demokrati rundt i verden.»

Den viktigste motpolen EU-forslaget om å innlede en transatlantisk allianse peker på, er selvsagt Kina.

EU-ledelsen foreslår i dokumentet som blir tema på toppmøtet, at en allianse skal stadfestes på et toppmøte for EU og USA i første halvår 2021.

USA vil da ikke være det samme som under Trump. Ifølge den danske EU-kommissæren Margrethe Vestager vil heller ikke EU være det samme som før.

– Det er et annet Europa som kan fornye sitt partnerskap med amerikanerne. For de siste fire-fem år har der utviklet seg en sterkere europeisk selvbevissthet, sa hun nylig til danske pressefolk ifølge avisa Børsen.

Hun omtalte også paradokset om at man gjerne vil være selvforsynt men også gjerne handle med andre.

– Jeg tror det er et fruktbart paradoks. Det gjør at det er en dynamikk mellom de innadvendte og de utadvendte, og det forsøker vi å balansere i Kommisjonen, sa hun.

Demokrati- og klimastrid

EU-lederne kan imidlertid bli opptatt av konflikten med Polen og Ungarn, som fram til torsdag kveld nektet å vedta EUs langtids- og krisebudsjetter som skal gjelde allerede fra 1. januar.

Grunnen er som kjent at flertallet mot deres vilje endret spillereglene i EU-traktaten om budsjettspørsmål.

Vel vitende om at de to landene varslet veto mot budsjettene, dersom flertallet banket gjennom at et flertalls misnøye med medlemslands innenrikspolitikk kan straffes økonomisk.

Budskapet fra EU-parlamentets flertall 25. november er klart: EU må for all del ikke gi etter for Polen og Ungarn.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen oppfordret de to landene til å vedta budsjettene og utløse hardt tiltrengte midler til covid-rammede land.

Hun anbefaler at de heller går til EU-domstolen for å teste om flertallsvedtaket er lovlig etter EUs traktat.

Presset mot de to er formidabelt. Det første signalet om at veto-lysten krakkelerte, kom torsdag kveld fra Polens visestatsminister Jaroslaw Gowin. Han varslet av Polen er villig til å oppgi sitt veto mot et kompromiss. Men det viste seg at han ikke hadde dekning for det i regjeringen. Gowin tilhører et lite parti i koalisjonsregjeringen og snakket bare på egne vegne.

Det blir også spennende å se hvor EU lander hen i klimapolitikken. Norge forpliktet seg i våres som første vestlige land i Parisavtalen til å kutte 50, opp mot 55 prosent i norske klimautslipp innen 2030.

Norge ønsket egentlig 55 prosent, men valgte å dempe ambisjonen fordi vi har bundet oss til EU-masta i klimapolitikken og ikke bør ha høyere ambisjoner enn dem.

Også klimasatsingen EU planlegger er avhengig av at det nye budsjettet blir vedtatt.

En skjebnesvanger metode

«Det kan saktens ende galt. Til og med uten at noen virkelig oppdager det.», heter det i Børsens leder 3. desember om det kommende EU-toppmøtet.

«EU-toppmøtene ender ofte med en innkapsling af uenighet i tannløse både-og-strategier. Tommelfingerreglen er at når konklusjoner hviler på dilemmafri ønsketenkning, så ender toppmøtet uten resultat. Denne gang kan metoden bli skjebnesvanger. I de kommende årtier formes en ny verdensorden.», advarer lederskribenten.

Om noen dager får vi se om EU klarer å styrke sin suverenitet i en truende omverden, heretter også uten den ene av sine hittil to atommakter.

Og hvor avhengig det i såfall blir av en av maktene som undergraver EUs suverenitet, USA.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.