EØS i arbeidslivet:

Men i alle dager, Arbeiderpartiet!

<p>Bjørnar Skjæran i samtale med partileder Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets landsstyremøte.</p>
Bjørnar Skjæran i samtale med partileder Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets landsstyremøte. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Regjeringen har ikke lagt to pinner i kors for å hindre det som skjer i arbeidslivet, sier Ap-nestlederen om kritikken av EØS-avtalen. Tenk å si noe sånt nå, da.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

20 oktober tok Dagsnytt 18 opp uroen som murrer i fagbevegelsen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som følge av EØS-avtalen.

Arbeiderparti-nestleder Bjørnar Skjæran trakk fram igjen Ap-mantraet; EØS-avtalen er ikke noe problem. Det er regjeringen som ikke gjør noe i kampen for et rent arbeidsliv!

«Det er ikke rart at fagbevegelsen er urolig. Og den uroen som skapes, ..., mens den rødgrønne regjeringa leverte tre handlingsplaner mot sosial dumping, så har ikke Guri Melby og hennes kollegaer lagt to pinner i kors for å hindre det som er i ferd med å utvikle seg innafor bygg og anlegg, innafor transport, innafor hotell og restaurant.

Det sa altså Arbeiderpartiets mann akkurat idet Solberg-regjeringen kjemper som besatt mot tilsynsorganet ESA. ESA angriper nå et viktig tiltak mot arbeidslivskrim i Norge:

Forbudet mot mer enn to ledd underleverandører i bygg- og renholdsbransjen og ved andre offentlige anskaffelser.

At Skjæren kan hevde at regjeringen ikke gjør noe for norsk arbeidsliv, mens de beviselig gjør det, har en årsak, som jeg kommer tilbake til.

I strupen på ESA

Hva har skjedd? I juni sendte EØS-avtalens vaktbikkje, som fortolker EUs lover og påser at Norge følger dem, brev til Norge. Et såkalt åpningsbrev, altså et varsel om at ESA reiser sak.

Norske begrensninger i bruk av underleverandører bryter med EØS-avtalen, het det der.

28. oktober, tre uker før Skjæran hevdet at regjeringen ikke legger to pinner i kors, sendte regjeringen et krystallklart svar tilbake:

Det er slett ikke riktig. Tiltakene er lovlige og proporsjonale, de går altså ikke for langt i forhold til skaden de skal hindre. Regjeringen insisterer på å beholde dette virkemiddelet.

Bruken av underleverandører som hyrer inn underleverandører som hyrer inn underleverandører har vært ett av kjeltringenes viktigste metoder for å bedrive mafiavirksomhet, for eksempel i oppussing av offentlige bygg.

Norske regler, også konkretisert ved Oslos og Skiens modeller for å hindre sosial dumping og krim, er legitime, hevder regjeringen.

Hvem som har rett i fortolkningen av EUs regler, som jo har fri flyt som hovedmål, gjenstår å se. Men ikke to pinner i kors?

Handlingsplaner og spark på leggen til EU

Tvert imot går Nærings- og fiskeridepartementet i strupen på ESA ved å anklage dem for ikke fullt ut å erkjenne omfanget og alvoret i situasjonen. Ifølge brevet befinner mange offentlige innkjøpere seg i utfordrende omstendigheter når de står overfor kriminelle aktører.

Men statsminister Solberg reiste også til EUs sosiale toppmøte i Göteborg i november 2017 og klasket i bordet et krav til EU om å trappe opp kampen mot arbeidslivskrim.

Dessuten, transportsektoren som Skjæran også nevner: Der har Samferdselsdepartementet under skiftende Frp-, nå en KrF-statsråd, hele tida vært med i en gruppe europeiske land som kjemper mot sosial dumping, kalt Road Alliance.

Og Solbergregjeringen har like mange versjoner av handlingsplaner mot arbeidslivskrim, som Skjæran forteller at Arbeiderpartiet har hatt med strategier mot sosial dumping, tre.

Sosial dumping dreier seg om mer enn kriminalitetsbekjempelse. Men regjeringen vedok i hvert fall en strategi mot arbeidslivskriminalitet i 2015. Den har de oppdatert to ganger, senest i februar 2019.

Ikke to pinner i kors?

EU-retten velter inn i norsk arbeidsliv

De siste årene har EU-lovverket via EØS-avtalen grepet dramatisk inn i norsk arbeidsliv.

Verftsdommen: NHO, Norsk Industri og åtte skipsverft gikk til sak mot Staten, LO og Fellesforbundet med krav om å redusere rettighetene til reise- og kostgodgjørelse for utstasjonerte arbeidere fra andre EØS-land som kom for å jobbe på skipsverft langs norskekysten.

Arbeidsgiverne tapte i lagmannsretten og Høyesterett i mars 2013. Etter en tenkepause klaget de sin nød til ESA. Det endte med at arbeidstakerne og Norge måtte gi etter.

Merk hvilken side regjeringen, da representert ved Frp-statsråd Robert Eriksson, sto på i denne juridiske striden mot arbeidsgiverne og EU-lovverket: De arbeidet hele tida for å berge det norske avtaleverket.


Holship-dommen: Norske havnearbeidere hadde i 100 år hatt en tariffavtale som sikret dem fortrinnsrett til lossing og lasting i havnene, noe Norge for øvrig forpliktet seg til gjennom ILO-konvensjon nr. 137.

Det danskeide selskapet Holship gikk til konflikt på dette i Drammen havn. De fikk tingretten og lagmannsretten mot seg.

Men da de anket, ba Høyesterett om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen i Luxembourg, som er Norges høyeste organ for EØS-avtalen. Høyesterett fulgte EFTA-domstolens tolkning av EUs lovverk, og ga 16. desember 2016 Holship rett.

Det ble tap. En hevdvunnen rett som sto som en påle i et sekel, ble skjøvet over og ut. Igjen var det ikke regjeringen, men EØS-avtalen som var problemet for arbeidstakerne.

LO hevder det var feil av Høyesterett å la EU-retten overkjøre en norsk tariffavtale, og har fremmet saken for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Verst etter åtte år med Stoltenberg

Vi skrur på Dagsnytt18-debatten 20. november igjen, og lytter videre til Bjørnar Skjæran:

«Det som er viktig for at det ikke skal spre seg uro rundt EØS-avtalen, er at vi tar tak i det. Arbeiderpartiet går til valg på at vi skal ha ei storrengjøring i arbeidslivet. Vi har vist at det er fullt mulig.»

Har Arbeiderpartiet virkelig vist at det er fullt mulig?

Under Jens Stoltenberg (2005-2013) hadde Ap hånda på rattet i åtte år, og skulle da ha gjennomført fullstendig rundvask, skal vi tro dagens Ap-nestleder.

Var motstanden mot EØS mindre i arbeidslivet under Jens Stoltenbergs regjeringstid? Tvert imot. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Var motstanden mot EØS mindre i arbeidslivet under Jens Stoltenbergs regjeringstid? Tvert imot. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Men hva skjedde? Skepsisen mot EØS-avtalen har aldri vært større i landets største fagorganisasjon, Fagforbundet, enn etter det, i 2013. Det var akkurat da Stoltenbergregjeringen hadde styrt i to perioder.

På sitt landsmøte i 2013 så Fagforbundet seg nødt til rett og slett kreve å få EØS-avtalen ut av norsk arbeidsliv.

Etter fire år med Solbergregjering, var Fagforbundets EØS-motstand mildnet. På landsmøtet i 2017 så de ikke lenger behov for å kvitte seg med EØS.

Arbeiderpartiets EU-tilknytning

Regjeringspartiene har såvisst stemt ned en rekke forslag fra opposisjonen i kampen mot sosial dumping.

De er enda mer ivrige enn EU på konkurranseutsetting av jernbanetjenester, med følgene det har.

Nei, de er slett ikke mestere i kamp mot sosial dumping og økende økonomiske forskjeller her i landet.

Men for å komme tilbake til spørsmålet jeg startet med – hvorfor i all verden påstå at regjeringen ikke gjør noen verdens ting?

Saken er at Arbeiderpartiet har bundet seg til EØS-masta. Men etter hvert har EØS, stikk i strid med det som er blitt lovet og påstått, fått uheldige virkninger for norsk arbeidsliv.

Derfor hamrer partiet løs på at det finnes et handlingsrom innenfor EUs lovverk som gjør at problemene kan viskes ut. Mantraet er at det bare er spørsmål om regjeringens vilje. EØS er ikke problemet.

For et slikt narrativ er skadelig dersom det dukker opp eksempler på at regjeringen faktisk legger to pinner i kors, men så må gi tapt overfor EØS-retten.

Eksemplene over viser at det ikke er så enkelt. Det er ikke uten grunn at LO har vedtatt at norske lover skal ha forrang dersom det oppstår konflikter med EØS-retten.

Problemet er at Arbeiderpartiets Brundtland-regjering i EØS-avtalen underskrev på det motsatte - at EØS har forrang for norsk lov. LOs vedtak er null verdt.

Partiledelsen mener jo dessuten at EUs statsordning er bedre enn den nasjonale norske.

Det var ikke uten grunn at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin hilsningstale til Europabevegelsens landsmøte i 2011 refset Nobelkomiteen for ennå ikke å ha gitt EU Fredsprisen.

Og erklærte at han selv var betalende medlem.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Personvernpolicy