Store utfordringer møter Biden i Det hvite hus

Likevel er coronapandemien den mest akutte utfordringen. Biden har sagt at han umiddelbart vil få på plass en nasjonal strategi for å komme seg i forkant av coronaviruset og få slutt på pandemikrisen.

Det innebærer blant annet landsdekkende regler om munnbindbruk, en plan for gratis og utbredt coronatesting, økt produksjonen av medisinsk utstyr i USA, samt å sørge for at framtidige vaksiner blir gratis for alle.

Mens Trump har truet med å sparke smittevernekspert Anthony Fauci, har Biden lovet at han skal forbli i jobben, samtidig som han vil stanse prosessen med å ta USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO).

USA er blitt hardt rammet av coronapandemien. Over ti millioner smittetilfeller er registrert i landet. Søndag var femte dag på rad med over 100.000 tilfeller, og USA nærmer seg 250.000 coronarelaterte dødsfall siden starten av pandemien.

Strid om krisepakke

Biden har dessuten gjort det klart at han umiddelbart vil prioritere å sikre en effektiv gjenåpning av økonomien, blant annet ved å kreve at Kongressen blir enige om en enorm hjelpepakke for familier og småbedrifter som sliter som følge av coronapandemien.

Den pakken har lenge stått fast i Kongressen uten at det er kommet til noen enighet. Men Demokratene håper Bidens erfaring med å overtale både demokrater og republikanere skal sikre gjennomslag.

Det vil Biden trolig være avhengig av siden Demokratene neppe får flertall i Senatet. De lyktes nemlig bare med å vinne to av de fem plassene de hadde håpet å overta og ligger dermed an til å bli sittende med kun 48 senatorer.

Et ørlite håp ligger i at det blir omvalg om to senatsplasser fra Georgia i januar, noe som gjør at Georgia kommer i fokus for en heftig og rådyr valgkamp i månedene framover.

Klimaendringene

Biden har også lovet å investere i fornybar energi. Biden planlegger en 2.000 milliarder dollar stor plan for å bekjempe klimaendringene. Det inkluderer en «ren energirevolusjon», som tar sikte på å oppnå netto nullutslipp senest i 2050.

– Det første jeg vil gjøre er å ta USA inn igjen i Parisavtalen, sa han i den første presidentdebatten i september.

President Trump besluttet å forlate avtalen i 2017, men beslutningen trådte formelt først i kraft for under en uke siden.

Biden har også sagt at han vil innkalle til et klimatoppmøte for verdens største utslippsnasjoner der han vil forsøke å overtale dem til å gå inn for mer ambisiøse løfter.

Konservativt høyesterett

Ikke bare må Biden forberede seg på å bale med et lite samarbeidsvillig republikansk-styrt Senat. Han må også hanskes med et konservativt flertall i høyesterett, mengder av dommere som kan blokkere lover, og et embetsverk fylt av Trump-lojalister.

Når det kommer til rettssystemet har Biden sagt at han vil sette ned en kommisjon som i løpet av 180 dager skal se på systemet. Han har imidlertid uttalt at han ikke ønsker å utvide høyesterett, til tross for at Trump har sørget for et klart konservativt flertall.

Internasjonalt samarbeid

Flere statsoverhoder verden over har gratulert Biden med seieren. Mange tror presidentskifte kan være viktig for å bekjempe utfordringer rundt saker som klima og coronapandemien.

En rekke lands forhold til USA har blitt mer anstrengt i Trumps tid som president, og mange statsledere håper nok på et mer stabilt samarbeid heretter. For Europas del handler det blant annet om å være trygg på at USA slutter fullt og helt opp om Nato.

Det er foreløpig ikke mange statsledere som har gitt uttrykk for skuffelse over Bidens valgseier, men noen ledere med et godt forhold til Trump har foreløpig ventet med å gratulere. Blant dem Brasils president Jair Bolsonaro og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har derimot gratulert Biden og sagt at han anser Biden som en venn av Israel.