Thorbjørn Jagland om lederstriden: «Jeg var bedrøvet og deprimert»

<p>Thorbjørn Jagland ga onsdag ut memoarene «Du skal eie det selv», som dekker perioden fram til 2002. Foto: Heiko Junge / NTB</p>
Thorbjørn Jagland ga onsdag ut memoarene «Du skal eie det selv», som dekker perioden fram til 2002. Foto: Heiko Junge / NTB

I sine memoarer skriver Thorbjørn Jagland åpenhjertig om hvordan lederstriden med Jens Stoltenberg gikk på selvtilliten løs.

Den bitre maktkampen er gjennomgangstema i memoarene, som dekker perioden fram til Jagland gikk av som leder i Arbeiderpartiet i 2002 og overlot roret til erkerivalen.

Stoltenberg kom med sin versjon av hendelsene i selvbiografien «Min historie» i 2016. Jagland beskriver hvordan minnene flommet tilbake da han leste den boka.

«Jeg tenkte tilbake på den vonde tiden da ondsinnede karakteristikker haglet nesten hver dag. Jeg fikk gradvis mindre og mindre selvtillit», skriver han.

«Til slutt trodde jeg at jeg faktisk var så håpløs som det ble skrevet.»

I memoarene, som har fått tittelen «Du skal eie det selv», er Jagland i løpende dialog med Stoltenbergs selvbiografi. Blant annet biter han seg merke i hvordan Stoltenberg skriver at Jagland virket innesluttet og mistenksom da konflikten pågikk.

«Det var mildt beskrevet. Jeg var bedrøvet og deprimert», kommenterer Jagland.

Stoltenbergs versjon

Høsten 2001 møtte Stoltenberg noen «nære fortrolige» i Jan-Erik Larsens leilighet på Bislett i Oslo for å diskutere situasjonen. Blant dem som deltok, var også Bjarne Håkon Hanssen, Marianne Aasen Agdestein og dagens partileder Jonas Gahr Støre.

«Vi passet på ikke å bli sett sammen da vi ankom denne leiligheten. Vi kom fra forskjellige retninger og på forskjellige tidspunkter. Flere av oss hadde kjente ansikter, og vi var redde for at noen skulle mistenke oss for å komme sammen for å fraksjonere. Og det var nettopp det vi skulle», skrev Stoltenberg i sin bok.

Her har akkurat Jens Stoltenberg blitt valgt til ny leder for Arbeiderpartiet tilbake i 2002. Han gratuleres av tidligere leder Thorbjørn Jagland. Foto: NTB
Her har akkurat Jens Stoltenberg blitt valgt til ny leder for Arbeiderpartiet tilbake i 2002. Han gratuleres av tidligere leder Thorbjørn Jagland. Foto: NTB

Ifølge Stoltenberg var særlig Larsen og Hanssen tydelige på at han burde stille som partileder.

«Jeg ga dem ikke noe skikkelig svar, men jeg visste at de jobbet for mitt kandidatur, og at de var blant medienes anonyme kilder som argumenterte for et lederskifte. Jeg stoppet dem ikke», avslørte han.

«Som en bombe»

Jagland skriver nå at disse setningene slo ned i hodet hans «som en bombe».

Han var hjemme i Strasbourg da han leste boka, der Jagland var generalsekretær i Europarådet, samtidig som Stoltenberg hadde overtatt som generalsekretær i Nato.

«Inntil denne kvelden i Strasbourg, da jeg leste hva Jens hadde skrevet, hadde jeg trodd at jeg var utsatt for en pressekampanje. Jeg hadde kviet meg for å tro det som ble påstått, at personer i de innerste sirkler nærmest daglig forsøkte å få pressen til å formidle negative budskap om meg. Nå så jeg at det stemte. Personene ble nevnt av Jens selv.»

Videre beskriver Jagland hvordan han i 2002 kollapset på Stortinget. Etter at han var lagt inn på Rikshospitalet, dro kona Hanne Grotjord til Stortinget for å ta vare på de personlige eiendelene hans.

«Da en av Jens’ medarbeidere kom ute i korridoren og spurte om det var noe Jens kunne gjøre, måtte Hanne brekke seg.»

Håpløs situasjon

Jagland kunngjorde sin avgang som partileder da han kom tilbake på jobb i februar det året.

I ettertid har han vært stortingspresident, leder i Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet.

Selvtilliten kom tilbake.

«Jeg var kanskje ikke så håpløs. Det var situasjonen som var håpløs», konkluderer Jagland.

Stoltenberg har for sin del ingenting å tilføye i dag.

«Jens Stoltenberg fortalte sin versjon av tiden som norsk politiker og statsminister i selvbiografien sin. Han har ikke noe å føye til utover dette», sier Nato-sjefens pressekontakt Sissel Kruse Larsen i en SMS til NTB.

Jan-Erik Larsen skriver at det Jagland skriver, er kjent stoff fra Jens Stoltenbergs bok fra 2016.

«Siden da er det kommentert, drøftet og belyst en lang rekke ganger – og fra mange vinkler. Jeg har ikke mer å tilføye», skriver han i en SMS.

Heller ikke Støre har ønsket å kommentere opplysningene i boka.

Forsvarer 36,9

Jagland mener hans ultimatum i 1997 bidro til å mobilisere velgerne.

I boken kommer han med et sterkt forsvar av beslutningen om å si at han ville gå av hvis Arbeiderpartiet fikk lavere oppslutning enn i 1993.

Statsminister Thorbjørn Jagland snakker med pressen etter at regjeringen har levert sin avskjedssøknad i 1997. Foto: Berit Roald / NTB
Statsminister Thorbjørn Jagland snakker med pressen etter at regjeringen har levert sin avskjedssøknad i 1997. Foto: Berit Roald / NTB

«Jeg nevnte ikke tallet 36,9, men alle visste at dette var sammenligningsgrunnlaget. Ingen protesterte. Under et skolebesøk i Østfold litt senere gjentok jeg resonnementet for VG, som i sitt oppslag skrev at jeg ville gå av hvis oppslutningen ble lavere enn 36,9. Jeg protesterte ikke; VG trakk den logiske slutningen. Det var ikke til å komme forbi at dette ble sett på som et kabinettspørsmål til folket», skriver Jagland.

«Jeg tenkte at hvis jeg sa det ikke var ment helt på desimalen, ville mobiliseringseffekten forsvinne», forklarer han.

Arbeiderpartiet endte på 35 prosent, og Jagland gikk av.

«Det kan spekuleres i det uendelige på hva som hadde skjedd dersom jeg ikke hadde stilt det som ble kalt et ultimatum. Da tror jeg ikke vi hadde fått den mobiliseringen som vi tross alt fikk», skriver Jagland.

Han legger til at utgangen på regjeringsspørsmålet uansett ville ha blitt det samme.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden