Senatskomité stemmer over Barrett i neste uke

Amy Coney Barrett blir etter alle solemerker det niende medlemmet i USAs høyesterett i løpet av få uker.
Amy Coney Barrett blir etter alle solemerker det niende medlemmet i USAs høyesterett i løpet av få uker. Foto: Anna Moneymaker / AP

Justiskomiteen i Senatet vil stemme over Amy Coney Barretts kandidatur til amerikansk høyesterett 22. oktober.

Det besluttet komiteen, der republikanerne har flertall, under torsdagens høring, til protester fra demokratene.

– Dette er en farse, sier demokraten Amy Klobuchar i en kommentar.

Beslutningen innebærer at avstemningen kan komme før komiteen har hørt alle som skal si sin mening om hvorvidt Barrett bør få en plass i amerikansk høyesterett.

Demokratene mener utnevnelsen av et nytt medlem etter Ruth Bader Ginsburg bør utsettes til etter valget 3. november. For republikanerne har det derimot vært viktig å få utnevnelsen i boks før valget, og før høyesterett 10. november skal behandle en sak om demokratenes helsereform, også kalt Obamacare.

– Hvis det er noen i USA som er klare for høyesterett, så er det Barrett, sier Lindsey Graham, republikaneren som leder justiskomiteen.

Graham har en langt mer defensiv innstilling overfor presidentvalget 3. november. Da torsdagens høringsrunde startet, gikk han langt i å erkjenne nederlag på forhånd.

– Dere har en god mulighet til å vinne Det hvite hus, sa Graham til sine demokratiske kolleger.

Sin egen kvinne

Torsdagens høringsrunde går uten Barrett selv, som i to dager har forklart seg for komiteen. I sin forklaring understreket Barrett at hun er sin egen kvinne, at verken hun eller andre står over loven og at hun vil vurdere hver enkelt sak nøye fra et juridisk ståsted.

– Det er ikke Amys lov, det er det amerikanske folks lov, sa hun blant annet.

I forklaringene forsøkte Barrett å distansere seg noe fra mer bastante uttalelser hun har kommet med tidigere om for eksempel helsereform og abort. Hun vred seg også unna politisk betente spørsmål, som om hvorvidt president Donald Trump kan benåde seg selv. Han er under flere etterforskninger.

Barrett ville heller ikke svare på om hun støtter avgjørelsen høyesterett tok i 1973 om å tillate selvbestemt abort. Det er ikke uvanlig at kandidater holder kortene tett til brystet.

Forrykker maktbalansen

Ett av de mest omstridte øyeblikkene kom da visepresidentkandidat Kamala Harris spurte henne ut. Da ville Barrett ikke si om hun mener det er rasediskriminering i dagens valgsystem, eller hva hun mener om klimaendringene.

Nyhetsbyrået AP skriver at også flere ledende demokrater under bordet bekrefter at det nå ikke er noe som kan stoppe Barrett fra å bli godkjent av Senatet og ta plass som den niende dommeren i høyesterett. Dersom hun blir godkjent, rykkes maktbalansen i høyesterett til 6–3 i favør dommerne som omtales som konservative.

Senatsprosessen er omstridt ettersom republikanerne i månedsvis blokkerte Barack Obama fra å få godkjent sin kandidat til høyesterett sist det var valgår. Republikanerne mente da at en så viktig utnevnelse måtte utsettes til etter presidentvalget.

Obamacare kan bli stående

Et moment amerikanske medier har plukket opp i forbindelse med høringene, er at både republikanere og Barrett selv nå uttaler seg langt mindre krast om Obamacare.

– Jeg er ikke her på et oppdrag for å ødelegge helsereformen, sa Barrett da hun var under intens utspørring fra demokratene.

Til tross for at republikanerne har støttet søksmålet mot helsereformen, som altså skal opp i høyesterett 10. november, kan det hende reformen er så populær at den må bli stående, om enn med enkelte justeringer.

Senatets majoritetsleder Mitch McConnell sa denne uken at «ingen tror høyesterett kommer til å slå ned» helsereform-loven. John Kennedy, republikaner fra Louisiana, gikk enda lenger og antydet at de som tror Obamacare står for fall, er ruset.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden