Flyktninger og migranter venter på å bli flyttet til flykntingleire tter å ha ankommet Lesvos med en passasjerferje. Foto: Costas Baltas / Reuters
Nei, EUs nye migrantpakt forhindrer ikke nye Moria-tragedier
Ufattelig mange mennesker vil fortsatt søke seg til Europa. EU-kommisjonens nye migrantpakt vil i beste fall returnere flere av dem fortere til landet de kom fra.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
For halvannen uke siden, 23. september, la EU-kommisjonen fram sin nye, store plan for å håndtere migrantkrisen. Migranter og asylsøkere skal slippe forferdelige forhold som vi har sett i den nedbrente Moria-leiren på den greske øya Lesbos.
Eller? Kommisjonens løsning kan oppsummeres i et nytt, selvmotsigende begrep:
Obligatorisk solidaritet.
Virkelig, er det solidaritet at noen andre bestemmer at du skal være solidarisk? Selvmotsigelsen viser seg også i det praktiske.
Forslaget til en pakt for behandling av migranter og asylsøkere løser ikke det grunnleggende problemet: At ikke alle land ønsker å ta imot migranter og flyktninger på ordre fra utenlandske organer.
Presset vil bli opprettholdt på kyststatene.
Ustoppelige migrantstrømmer til Europa kan få direkte følger også for Norge.
Migrantpakt inn i EØS-avtalen
Utfallet av EUs indre strid, der EU-parlamentet og rådet, det sistnevnte bestående av ministre fra samtlige 27 medlemsland, nå skal behandle forslaget til migrantpakt, vil påvirke Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Selvsagt, fordi ustoppelige migrantstrømmer til Europa kan få direkte følger også for Norge.
Og migrantene vil fortsette å banke på Europas dører. Det innser Kommisjonen, som i forslaget understreker at offentlige, private og organisasjonsdrevne skip i Middelhavet har plikt til å bringe migranter i smuglernes gummibåter til trygg havn. Det vil si EUs kyster. I samme åndedrag påberoper Kommisjonen seg styrket kamp mot menneskesmuglere og kriminelle nettverk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn ny migrantpakt EU måtte komme fram til, vil gjelde Norge også fordi EU-kommisjonen innledningsvis slår fast at pakten er «EØS-relevant».
«Moria er en kraftig påminnelse om at tida har løpt ut for hvor lenge vi kan leve i et halvbygd hus. Tida har kommet for å slutte opp om en felles europeisk migrasjonspolitikk», sier EU-kommisjonens visepresident for fremme av europeisk livsstil», Margaritis Schinas.
Artikkelen fortsetter under annonsenLøsningen bør ikke bidra til at menneskesmuglere fortsatt skal ha et marked for å drive desperate mennesker over Middelhavet i skrøpelige gummibåter.
Den nye vrien
Hva er så nytt i forslaget til migrantpakt EU nå skal diskutere?
«Én ting er klar: tvungen omplassering av migranter har mislyktes og har ingen framtid i Den europeiske union», sier den østerrikske innenriksministeren Karl Nehammer til Euronews.
Javel, men hvordan slår det ut? Her er hovedpunktene:
- Ingen tvungen fordeling av kvoter av migranter og flyktninger som sitter fast i kystlandene som har mottatt dem, slik planene i 2016 om omplassering av 160.000 migranter, som strandet. I stedet en valgfri solidaritet:
- Land kan enten ta imot et visst antall migranter, eller, hvis de nekter, påta seg ansvaret for å returnere personer som ikke blir innvilget asyl ved å betale for prosessen med behandlingen av deres søknad. Hvis det ikke lykkes å returnere en migrant i løpet av 8 måneder, må de selv gi vedkommende midlertidig opphold.
- Nei til å opprette asylsøkesentre i andre land. I stedet «styrke samarbeidet» med land det kommer store migrantstrømmer fra.
- Skjerpe kontrollen ved yttergrensene.
- Mye raskere behandling av asylsøknader. En første sjekk ved yttergrensa skal skje i løpet av fem dager. Avgjørelse om retur skal skje innen 12 uker.
- Dublinavtalen skal endres. Asylprosessen skal ikke nødvendigvis gjennomføres i det første europeiske landet en asylsøker kommer til.
«Går aldri med på å ta imot»
«EU trenger flere, ikke færre migranter. Men de må være regulære, ikke irregulære».
Det slo den svenske EU-kommissæren Ylva Johansson fast da Kommisjonen la fram sitt forslag til migrantpakt.
Netto innvandring til EU var 1,4 millioner i 2019. Av dem var 140.000 irregulære. Blant de irregulære var bare en tredjedel flyktninger, oppsummerer hun.
Så hvordan har medlemslandene tatt imot forslaget?
Tsjekkia, Polen og Ungarn avviste det allerede dagen etter på et møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Budapest vil ikke gå med på noe som kan føre til at Ungarn blir forpliktet til å ta inn folk fra Midtøsten eller Afrika», sier den ungarske statsministeren Viktor Orbán til nettstedet Budapest Times.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Lar mobberen ta seg av mobbeofferet»
Orbán karakteriserer punktet om «fleksibel solidaritet», enten å ta imot migranter eller ta ansvar for behandlingen av asylsøkere i andre land, som problematisk.
« Det er ikke noe annet enn omplassering under annet navn», sier han.
Ifølge Kommisjonen klarer EU-landene å returnere kun en tredjedel av de som skal returneres.
Og alle som er ureturnerbare i løpet av åtte måneder, havner altså hos landet som står for returprosessen.
Orbán er blant dem som står fast på at asylsøknader skal behandles i sentra, «hotspots» utenfor EUs grenser.
Judith Sunderland i organisasjonen Human Rights Watch Europa og Sentral-Asia angriper den fleksible varianten fra motsatt kant:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Dette betyr at land som nekter å ta ansvar for migranter og asylsøkere vil deportere mennesker som ikke får bli. Det er som å be skolens mobber å følge et barn hjem», skriver hun på twitter.
Bare solidarisk med menneskesmuglerne?
Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne motstand mot migrantpakten.
Danske aviser skriver 2. oktober at den sosialdemokratiske statsministeren Mette Fredriksen avviser at migrantpakten dreier seg om solidaritet.
«Flyktningesystemet støtter at de få som overlever seilasen eller har penger og helse til det, kan komme til Europa. Alle de som ikke kan, blir etterlatt i noen av verdens brennpunkter. Det syns jeg ikke er solidarisk. Det er inhumant», framholder hun og legger til:
«Og hvis man begynner å lage en omfordelingsmekanisme i Europa, vil det bare støtte menneskesmuglerne enda mer».
Artikkelen fortsetter under annonsenHun er enig med Orbán og andre om at den eneste farbare veien er å få laget mottakssentre utenfor Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Europa står overfor et umulig valg»
Danmark er faktisk i den unike situasjonen at de uansett ikke vil bli omfattet av en migrantpakt. Det skyldes at de i sin medlemskapsavtale med EU fikk varige unntak fra blant annet EUs rettsbestemmelser, som omfatter asylspørsmål.
Det forhindrer ikke at debatten om migrasjonspolitikken går også der.
Jylland-Postens leder 24. september konkluderer for eksempel slik:
«Den neste pakten er skapt til å ende som enda et stykke papir oppå de mange som allerede ligger i bunken. Europa står overfor et umulig valg: Et oppgjør med egne humane prinsipper, eller en erkjennelse av at de ikke holder for å bremse tilstrømningen til Europa.»
Det ser svart ut.
Men de ulykkelige strandede i Hellas, Italia, Spania og andre steder er avhengig av at EU klarer å konkludere med en løsning.
Og den løsningen bør ikke bidra til at menneskesmuglere fortsatt skal ha et marked for å drive desperate mennesker over Middelhavet i skrøpelige gummibåter.
Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.
