Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det er ikke akseptabelt at Senterpartiet går til valg på en bastant formulering om å skulle redusere bensinprisene. Da blir vi et «Frp light», sier Toppe til NTB.
Hun mener partiets troverdighet i klimapolitikken settes på spill dersom det blir et sentralt valgløfte å bruke en milliardsum på å reversere økningene i bilavgiftene, slik Sps programkomité åpner for.
– Å love at vi skal reversere økningene, har en for stor kostnad og gir et veldig feil signal, mener Sps parlamentariske nestleder.
Sp foreslo i sitt alternative budsjett for 2020 å bruke knappe 900 millioner kroner på å kutte diesel- og bensinavgiften.
Nå seiler diskusjonen opp i Sp om hvilken bilavgiftspolitikk – og dermed klimaprofil – partiet skal gå til valg på i 2021.
Klimapolitikken er samtidig blant de områdene hvor avstanden er størst mellom de fem partiene på rødgrønn side.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSp-leder Trygve Slagsvold Vedum har gjentatte ganger kritisert regjeringen for å øke avgiftene for folk flest.
– De som får avgiftslettelser med denne regjeringen, har millioninntekt og kjører Tesla. De som rammes, har ikke råd til ny bil og kjører en gammel Toyota, har han sagt til NTB.
I sitt forslag inviterer programkomiteen partiet til å drøfte to konkrete alternativer.
* Alternativ A: «Klimaomstilling i transportsektoren må gjennomføres slik at vi prioriterer tiltak som gir store, effektive klimakutt og hindrer økte sosiale og geografiske forskjeller. Senterpartiet avviser derfor de avgiftsøkningene på bensin og diesel som er innført av sittende regjering. Disse har gitt minimalt med klimakutt, men svekker den folkelige oppslutningen om norsk klimaomstilling.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen* Alternativ B: «Klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale. Senterpartiet går derfor inn for å øke CO2-avgiften som et virkemiddel til å bidra til grønn omlegging.»
Artikkelen fortsetter under annonsenKjersti Toppes synspunkter er forankret i innspillene fra Hordaland Sp. Lokallaget mener begge alternativene må skrotes, fordi oppstillingen er for tendensiøs.
– Forslagene slik de er satt opp, blir som å spørre et barn om det vil ha godteri og drops i alternativ A eller fisk og tran i alternativ B, mener Toppe.
Hordaland Sp vil slå fast at «klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale». Klimaomstillingen må gjennomføres med tiltak som gir store effektive klimakutt og hindrer økte sosiale og geografiske forskjeller, krever lokallaget.
«Sosiale og geografiske ulemper ved økte CO2-avgifter må kompenseres med andre tiltak,» heter det.
Hordaland er ikke alene om å etterlyse en klarere klimaprofil. Senterungdommens leder Torleik Svelle bekreftet overfor Aftenposten i juni at han støtter alternativ B.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi er for å øke CO2-avgiften på fossilt drivstoff, men det staten får inn på det, skal øremerkes biodrivstoff basert på norske ressurser, sa han.
Toppe kan forstå at det reageres mot økte bilavgifter i områder hvor kollektivtransport ikke er et alternativ. Men det er langt derfra til å bruke en milliardsum på billigere bensin, fremholder hun.
– Dette er en viktig symbolsak. Vi kan ikke absolutt til si nei til å bruke avgift som virkemiddel i klimapolitikken – uten at vi kommer med et alternativ som treffer bedre. Vi vil miste veldig mange velgere hvis vi gjør dette, sier Toppe.
– Vi kan ikke gå til valg og inn i eventuelle regjeringsforhandlinger med en stor del av vårt handlingsrom bundet opp i å redusere CO2-avgiften. Vi trenger penger til klimasatsinger, sykehus, skoler, skrantende kommuneøkonomi og sosiale stønader.
