Flyktninghjelpen og Noas hardt ut mot flyktningforslag i Høyre

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere forslag om ny, stram flyktningpolitikk i Høyre vil bryte med Norges mål om å styrke FN og internasjonalt samarbeid, advarer Noas og Flyktninghjelpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to organisasjonene reagerer blant annet på forslaget om at Norge som hovedregel ikke skal gi opphold til asylsøkere. Norge bør heller inngå avtaler med andre trygge land som skal gi dem beskyttelse, lød forslaget som nestleder Henrik Asheim i Høyres programkomité la fram i et intervju med NTB nylig.

– For at Norge skal ta sin del av ansvaret, må Høyre forkaste ideen om at vi bare kan betale oss ut av internasjonale forpliktelser, skriver seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen og Mona Reigstad Dabour, politisk seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) i en kronikk i Dagens Næringsliv.

– Et linjeskift

De mener forslagene rimer dårlig med at Norge har lovet å arbeide for beskyttelse av sivile, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene, når landet tar plass i FNs sikkerhetsråd neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mens Norge promoterer internasjonalt samarbeid i New York, skal vi altså fortsette å si nei til FN, EU og tradisjonelle allierte som Tyskland og Frankrike som ber oss delta i samarbeidet om å avlaste Hellas og Italia slik vi gjorde i 2016 og 2017. Dette er et linjeskift i norsk utenrikspolitikk vi ikke forventer av et ellers europavennlig parti som Høyre, skriver de to.

Ingen FN-flyktninger?

De viser også til forslag fra stortingspolitiker Stefan Heggelund og innvandringspolitisk talsmann Ove Trellevik om henholdsvis å kutte i antall kvoteflyktninger og å ikke ta imot kvoteflyktninger overhodet i neste stortingsperiode.

– I sum signaliseres at Norge knapt skal ta imot noen av verdens flyktninger. Dette legges merke til internasjonalt – og svekker vår legitimitet og rolle som humanitær pådriver, skriver Nesse og Dabour.