USAs høyesterett: Valgmenn kan tvinges til å velge presidentkandidaten med flest stemmer

Høyesterett har med mandagens kjennelse satt en stopper for et potensielt uromoment i forkant av presidentvalget i november. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix
Høyesterett har med mandagens kjennelse satt en stopper for et potensielt uromoment i forkant av presidentvalget i november. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amerikanske delstater kan kreve at valgmannskollegiet støtter den presidentkandidaten som fikk flest stemmer fra folket, fastslår USAs høyesterett.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I USA velger folket indirekte president og visepresident ved at de velger en av 538 såkalte valgmenn som stemmer på en bestemt kandidat.

I en enstemmig kjennelse fra landets øverste domstol heter det mandag at delstatene har rett til å pålegge valgmannskollegiet å innfri sine forpliktelser. Det betyr i praksis at de forhindres å gå imot folkeviljen i sine respektive delstater.

Høyesterett har vært opptatt av å avklare saken i god tid før presidentvalget i november, for å slippe å måtte håndtere den i en potensiell politisk krise i etterkant.

Les også: Trump sier han vil beskytte «levemåten» som startet med Columbus

180 «utro valgmenn»

Med høyesterettskjennelsen opprettholdes eksisterende lover i 32 delstater, samt i District of Columbia. Der er valgmenn og -kvinner bundet til å stemme på kandidaten som vant avstemningen i folket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De aller fleste medlemmene av valgmannskollegiet gjør uansett dette. Siden 1796 har bare 180 valgmenn stemt på en annen kandidat enn de hadde forpliktet seg til.

I 2016 stemte var det ti såkalte utro medlemmer av valgmannskollegiet.

Les også: Anthony Fauci advarte Trump mot pandemi allerede i 2017

Tett løp

Valgmenn som stemmer på en kandidat som ikke fikk flest stemmer av folket, har ikke tidligere vært avgjørende for utfallet av et amerikansk presidentvalg.

Men det kunne endret seg i et tett løp der bare et fåtall valgmannsstemmer skiller kandidatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det trengs 270 slike stemmer for å vinne presidentembetet. I 2000 ble republikaneren George W. Bush valgt til president etter å ha fått bare fem flere valgmannsstemmer enn demokraten Al Gore.

Les også: Trump «mer og mer sint» på Kina

Søksmål

Høyesterettssaken har utspring i søksmål fra tre valgmenn som i 2016 nektet å stemme på Hillary Clinton i delstatene Washington og Colorado på tross av at hun fikk flest stemmer der. De tre hadde håpet å overtale nok valgmenn til å gjøre det samme i delstater som Donald Trump vant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da høyesterett under koronakrisen behandlet saken over telefon i mai, uttrykte dommere frykt for bestikkelser og kaos dersom valgmenn kunne få stemme uavhengig av utfallet av valget i sine respektive delstater.

Les også: Trump-familien gjør nytt forsøk på å stanse bok

Millioner av stemmer

Tilhengerne av såkalte utro valgmenn argumenterte med at siden grunnloven ikke nevner temaet, kan ikke delstater bøtelegge eller avsette dem som ikke innfrir sine forpliktelser. Men samtlige ni høyesterettsdommere konkluderer med at delstatene kan sikre at deres valgmenn «ikke har noe grunnlag for å reversere stemmene til millioner av sine borgere».

President Trump har argumentert for begge sider av saken. I 2012 tvitret han at «valgmannskollegiet er en katastrofe for demokratiet».

Etter at han vant presidentvalget i 2016 på tross av at Clinton fikk flere stemmer fra folket, tvitret han:

– Valgmannskollegiet er faktisk genialt i den forstand at alle delstater, også de små, er med.