Opposisjonspartier: Hydrogen kan bli «game changer» for Norge

<p>Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide mener Norge bør satse massivt på hydrogen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix</p><p></p><p></p>
Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide mener Norge bør satse massivt på hydrogen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon. Visjonen er 400.000 tonn i året innen 2030.

– Norge må ta lederskap og være først ute med å få på plass en storskala, fullverdig verdikjede for hydrogen, sier Aps Espen Barth Eide.

Han har deltatt i et utvalg i regi av Tankesmien Agenda som nå legger fram en rapport med flere ideer til nærings- og industriprosjekter som kan sikre grønn vekst i Norge. De tre andre medlemmene er Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Per Espen Stoknes (MDG).

Storskala hydrogenproduksjon er det ene av i alt fire «samfunnsoppdrag» for grønn vekst som utvalget foreslår i sin nye rapport.

Ser industrimuligheter

I rapporten beskrives hydrogen som en potensiell «game changer» for Norge, «slik oljen var i sin tid».

De fire politikerne vil derfor satse strategisk og langsiktig og ser for seg en produksjon på minimum 400.000 tonn rent hydrogen i året i Norge innen 2030. For å få til dette, foreslår utvalget å opprette både et statlig hydrogenselskap og et statlig hydrogenfond.

De industrielle mulighetene beskrives som store.

Vi står foran en formidabel energirevolusjon, fastholder Eide.

– Vårt viktigste marked, EU, skal bli klimanøytralt innen 2050, og mange europeiske land utvikler nå egne planer for ny nasjonal energiindustri. Vi i Norge kan ikke være passive, slik vi er nå, sier han.

Hydrogenstrategi

Bakteppet for Eides kritikk er den norske hydrogenstrategien som klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) la fram i begynnelsen av juni.

Håpet er at hydrogen på sikt skal kunne brukes til å erstatte fossile brensler både i industri og i transport, og regjeringen ser spesielt for seg at hydrogen kan få en rolle som drivstoff i maritim sektor, med hydrogendrevne ferjer og hurtigbåter som et viktig satsingsområde.

Men regjeringens strategi ble møtt med skuffelse i både bransje og opposisjon. Det skyldes blant annet at den er uten pengeløfter og tallfestede mål for hydrogenmarkedet, i motsetning til mange av de hydrogenstrategiene som nå meisles ut i andre europeiske land.

Den tyske regjeringen vil for eksempel bruke 9 milliarder euro på hydrogen de kommende årene, med mål om å få på plass en produksjonskapasitet for hydrogen i Tyskland på 5 gigawatt innen 2030.

Samtidig arbeider EU-kommisjonen med en felles europeisk strategi.

Fôr, havbruk og ikke-fossile skip

I tillegg til hydrogensatsingen kommer også opposisjonspartiene med et samfunnsoppdrag der de vil at alt fôr til landbruk og havbruk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030, og at det ikke skal importeres soya fra sensitive landområder.

De vil også doble verdiskapningen og senke fotavtrykket fra havbruk i løpet av de neste ti årene.

I tillegg vil de ha minimum 100 ikke-fossile skip i Norge innen 2030.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært