30 stortingsrepresentanter har sagt nei til gjenvalg

– Jeg tror det kan komme mange nye representanter inn på Stortinget ved valget neste år, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Nominasjonsfristen i flere av partienes fylkeslag har nå gått ut.

En foreløpig opptelling NTB har gjort, viser at av 169 representanter, har 30 så langt meldt at de ikke vil fortsette på Stortinget. 84 har sagt at de stiller seg til disposisjon for en ny periode.

Store navn på vei ut

Blant dem som har meldt at de ikke vil ta noen ny periode på Stortinget når perioden går ut neste høst, finner vi en rekke profilerte politikere.

Arbeiderpartiet mister representanter som Jette Christensen, Marianne Marthinsen, Martin Henriksen og Dag Terje Andersen.

I Høyre har de nåværende statsrådene Bent Høie og Frank Bakke-Jensen, i tillegg til tidligere stortingspresident Olemic Thommessen, sagt at de ikke er aktuelle for en ny periode.

I KrF har tidligere leder Knut Arild Hareide sagt at han ikke tar gjenvalg. Det samme har Venstre-leder Trine Skei Grande gjort. Tidligere senterpartileder Liv Signe Navarsete har også gitt beskjed om at hun gir seg etter 16 år på Stortinget.

Sperregrensa kan gi nye ansikter

Det kan gå mot et nytt flertall på Stortinget neste høst. De rødgrønne har i lang tid ledet på målingene, blant annet fordi Venstre og KrF har ligget under sperregrensa. Samtidig har Rødt og MDG karret seg over grensa på 4 prosent.

– Sperregrensa kan slå kraftig ut på hvor mange nye ansikter vi vil se på Stortinget etter neste valg. Det kan potensielt komme inn mange nye representanter for MDG og Rødt, mens Venstre og KrF kan miste en god del, sier Bergh.

Han mener at målingene også kan gi utslag i hvordan representantene ser på fremtiden.

– Det kan være at noen politikere frykter å havne i opposisjon etter valget, og det kan bidra til at de ikke ønsker en ny periode. Samtidig kan det slå motsatt ut for partiene som ligger an til å få mer makt.

Mange ut for Ap

Særlig i Arbeiderpartiet ligger det an til stor utskiftning. Så langt har 11 av dagens 49 representanter sagt at de ikke ønsker en ny periode, mens 17 håper på gjenvalg.

– Konfliktene i Arbeiderpartiet er en forklaring på hvorfor mange representanter ikke ønsker gjenvalg. Som et mulig regjeringsparti etter valget kan det skape utfordringer at de mister profilerte og erfarne representanter, både på Stortinget og ved at de kan miste statsrådskandidater, sier Bergh.

Også Stortingets eldste faste representant, Martin Kolberg (Ap), har sagt at han ikke tar en ny periode. Han vil være 72 år ved valget neste år og møtte første gang på Stortinget i 1977.

– Er det en ulempe for demokratiet at det ikke er flere eldre representanter som fortsetter på Stortinget?

– Ja, jeg vil si det. De eldre utgjør en stor andel av dem som stemmer ved stortingsvalget, og da er det ikke unaturlig at de skal ha flere stemmer der. I andre land ser vi at det er mange over 70 år som sitter i parlamentene.

Kontinuitet og fornyelse

Johannes Bergh mener at det heller ikke er noen fordel med en veldig stor utskiftning på Stortinget ved hvert valg.

– Stortinget trenger en viss kontinuitet, og å ha representanter som kjenner sakene og organiseringen, sier han, og fortsetter:

– Samtidig er det også klart at man er avhengig av fornyelse og at nye stemmer kommer til.

Han understreker at det ikke finnes noen fasit på hvor mange representanter som bør skiftes ut ved hvert valg.

– Det bør være opp til velgerne. Men det er klart at et dramatisk forandret valgresultat vil føre til en større utskiftning enn hvis det er status quo.