Opposisjonen med åtte krav til ny forsvarsplan

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), her fotografert kort tid etter utnevnelsen høsten 2017, har fått sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret i retur fra Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), her fotografert kort tid etter utnevnelsen høsten 2017, har fått sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret i retur fra Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har fått forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret i retur. Han får vel fire måneder på seg til å oppfylle åtte krav.

Det fremgår av innstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som ble klar denne uken.

Øverst på listen til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV står kravet om at tidsperspektivet kortes ned fra åtte år, som regjeringen legger opp til.

«Hovedtidsperspektivet og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år,» skriver partiene.

Bakke-Jensen må nå utarbeide et nytt forslag «så snart som mulig og senest innen 15. oktober», krever opposisjonen.

Valutasmell

Også coronapandemien og konsekvensene den har for norsk økonomi, påvirker arbeidet med forsvarsplanen.

Som NTB nylig skrev, ryker Forsvaret på en ekstra valutautgift på 750 millioner kroner per år fra og med 2021, anslår Forsvarsdepartementet – totalt 3 milliarder kroner for årene 2021–2024.

Årsaken er at den norske kronen har svekket seg betydelig mot blant annet dollar. Det innebærer at materiell Norge kjøper fra USA, som nye kampfly, blir dyrere. Dette perspektivet må inn i langtidsplanen, krever opposisjonen.

– De økonomiske konsekvensene av coronapandemien må tas høyde for, blant annet endringer i kronekursen, heter det.

Et annet krav er at en ny forsvarsplan bør omtale coronapandemiens konsekvenser både for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.

Etterlyser fakta om kutt

Også regjeringens pålegg om effektivisering i forsvarssektoren må bli tydeligere, krever Ap, Frp, Sp og SV.

Planen må «i langt større grad konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren skal iverksette i fireårsperioden for å gjennomføre måltallene både for effektivisering og avbyråkratisering», kjent som ABE-reformen.

– Det er grenser for hvor lenge en kan fortsette å kutte med ostehøvel før det går utover operativ evne, sa SV-leder Audun Lysbakken til NTB nylig. Han pekte spesifikt på ABE-kutt og et innsparingskrav på en halv milliard i året de neste fire årene.

Samtidig krever opposisjonen økonomiske tallstørrelser som tidligere har vært inkludert i langtidsplaner.

«Gjennomgående må planen ha langt større innslag av tids- og tallfesting», skriver de.

Personell

Også personellsituasjonen blir tatt opp i innstillingen.

På personellsiden økes i regjeringens plan antallet årsverk med 2.500 innen 2028, mens antallet vernepliktige økes med 3.700 fram til 2028.

Men det aller meste av økningen skjer etter 2024.

«Planen må inneholde en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem,» krever opposisjonen.

Sjøforsvarets fartøyer

I sitt forslag tar regjeringen til orde for å gå i gang med en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, et arbeid som skal være sluttført fram mot 2024. Det holder ikke for Ap, Frp, Sp og SV.

«Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur må avklares, sett i sammenheng med det øvrige Forsvaret – i det minste tilstrekkelig klargjort for at Stortinget eventuelt kan fatte informerte beslutninger om framskynding av maritime anskaffelser», skriver de.

Det etterlyses også klar beskjed om status for gjennomføring status for tiltak, investeringer og beslutninger tatt i forrige langtidsplan i 2016.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært