Åpne spørsmål om tidspunkt og antall i Moria-løsning

<p>Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier at regjeringen hele tiden har ønsket en bred europeisk løsning.</p>
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier at regjeringen hele tiden har ønsket en bred europeisk løsning. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Regjeringspartiene vil hente asylsøkere fra Hellas, men kan ikke si når det skal skje, eller hvor mange som skal hentes ut. 

MDG-leder Une Bastholm kaller regjeringens Moria-løsning et «uforståelig kompromiss uten ryggrad».

– Dette sier verken om, når eller hvor mange barn Norge skal ta imot, sier hun til NTB.

Bastholm mener regjeringen nå gjør barna til «brikker i et maktspill om fordeling av flyktninger i Europa».

Fakta om Moria-saken:

* Minst 5.000 barn oppholder seg i Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Av disse er om lag 1.600 enslige, ifølge hjelpeorganisasjoner.

* Moria-leiren er beregnet for knapt 3.000 mennesker, men huser nå nær 20.000.

* Det er også etablert leirer for asylsøkere på Samos (ca. 7.000 beboere), Chios (5.000), Kos (3.000) og Leros (2.000).

* Blant dem som har kommet sjøveien til Hellas så langt i år, er cirka 45 prosent afghanere og 23 prosent syrere, ifølge FN.

* En rekke europeiske land har gått sammen om et initiativ for å relokalisere 1.600 av de mest sårbare barna fra leirer på de greske øyene, blant disse Storbritannia, Luxembourg, Finland, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Irland, Kroatia, Litauen, Portugal og Sveits.

* I september i fjor ba greske myndigheter Norge om å bidra til relokalisering av enslige mindreårige. Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre ble tirsdag enige om en løsning for norsk deltakelse i å hente ut asylsøkere fra overfylte leirer i Hellas.

Kilder: NTB, UNHCR, Aegan Boat Report

Også SVs Karin Andersen reagerer på at regjeringen har valgt en løsning der utfallet bestemmes av hva andre land gjør.

– Det må jeg si jeg mener er svakt, sier hun.

Saken om hvorvidt Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.

Regjeringens løsning kommer rett før Stortinget skal ta stilling til en rekke forslag i saken.

Ikke antall eller dato

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan bekrefter at avtalen ikke inneholder noe antall asylsøkere Norge skal hente, eller noen dato for ankomster. Han vil heller ikke si hvor mange som må komme for at KrF skal være fornøyd.

– Det er naturlig at vi tar vår del ansvaret og ser det i forhold til hva andre europeiske land tar. Jeg skal ikke komme med et antall, men det bør være et tydelig og godt bidrag, sier han til NTB.

Venstre-topp og kulturminister Abid Raja avviser at regjeringens løsning bare er symbolpolitikk. Han viser til at justisminister Monica Mæland (H) nå skal jobbe videre med saken.

– Regjeringen har akkurat kommet med beslutningen og tar et globalt, europeisk og humant ansvar. Mange detaljer skal komme på plass, og det vil regjeringen jobbe målerettet med, sier han..

Bakgrunn: Høyre har liten tro på løsning i Moria-saken

Norsk løsning

Mæland viser til at regjeringen har ønsket en bred europeisk løsning i saken.

– Forutsatt at minst åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak, vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier, med stor sannsynlighet for opphold, fra leirene i Hellas, sier hun til NTB.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.

Grøvan opplyser at det blir opp til regjeringen å avgjøre hvem som skal plukke ut dem som skal sendes fra greske mottaksleirer til Norge, men peker på at FNs flyktningkommissær har sagt seg villig til å bidra.

Både Venstre og KrF er strålende fornøyd med løsningen, som KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad beskriver som en «viktig seier for KrF i regjering».

Bondevik: – Vi kan ikke sitte rolig og se på denne lidelsen uten å gjøre noe

Mange land om bord

Problemet med å få flere land til å bidra i en europeisk asyldugnad og hjelpe Hellas, Italia og Spania, som har flest migranter og flyktninger, er ikke av ny dato. Debatten har rast siden migrasjonskrisen i Europa i 2015 og 2016.

En gruppe EU-land ble i mars enige om å hente ut 1.600 asylsøkere fra leirene Hellas. Det er i første rekke enslige mindreårige som skal sendes videre til andre land, men det kan også bli aktuelt å hente ut enkelte spesielt sårbare barn sammen med familie.

Blant landene som er med i initiativet, er Belgia, Bulgaria, Finland, Frankrike, Irland, Kroatia, Luxembourg, Litauen og Tyskland.

Luxembourg har tatt imot tolv mindreårige asylsøkere allerede, mens Tyskland har tatt imot femti.

I tillegg har Storbritannia og Sveits tatt imot asylsøkere fra Hellas gjennom andre ordninger.

Kaos og anarki: Leiesoldater strømmer til Libya

Aktuelt: Ferjetrafikken til de greske øyene er i gang

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden