Bioteknologiloven behandles:KrF fikk ja til full sal på Stortinget – pleksiglass mellom representantene

Det blir pleksiglass mellom representantene når Stortinget tirsdag skal behandle opposisjonens forslag om en liberalisering av bioteknologiloven.
Det blir pleksiglass mellom representantene når Stortinget tirsdag skal behandle opposisjonens forslag om en liberalisering av bioteknologiloven. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir full sal på Stortinget når opposisjonens forslag om en liberalisering av bioteknologiloven behandles, med pleksiglass mellom representantene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Kristelig Folkeparti som har krevd full sal under behandlingen av saken, i håp om at enkelte representanter fra Fremskrittspartiet skal stemme mot eget parti.

For å hindre coronasmitte har stortingspartiene til nå vært enige om at bare 87 av de 169 representantene til enhver tid skal være til stede ved møtestart og votering, i samme styrkeforhold som når det er full sal.

For å ivareta smittevernet ved full sal skal det monteres pleksiglass mellom setene.

Siv Jensen: KrFs ønske om full stortingssal er pinlig

Høy kostnad

Pleksiglassløsningen vil koste 225.000 kroner, opplyser presidentskapet. Kostnaden får Fremskrittspartiets leder Siv Jensen til å reagere.

– Jeg synes det er uhørt å bruke en kvart million på et midlertidig tiltak vi egentlig ikke trenger. Vi har klart å ha gode voteringer i Stortinget i flere uker. Med kravet fra Ropstad har ikke presidentskapet noe valg, men det er helt ellevilt å bruke så mye av skattebetalerens penger, sier Jensen til TV 2.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

SVs helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson beskylder KrF for å utsette alle som jobber på Stortinget, for smittefare.

– KrF bruker våre velferdskroner for en symbolsk markering i en sak som de allerede har tapt. Dette er sutring, sier han.

Foreslåtte endringer i bioteknologiloven:

Dette er blant endringene i bioteknologiloven som Frp, Ap og SV er enige om:

* Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige

* Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.

* 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.

* Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.

* De tre partiene inngikk det såkalte Bioteknologiforliket 2020 i april. Tirsdag skal Stortinget behandle saken. De tre partiene har sammen flertall på Stortinget.

* KrF kjemper mot forslagene. I regjeringsplattformen fikk KrF vetorett i bioteknologispørsmål og satte en stopper for eggdonasjon, som regjeringen egentlig hadde vedtatt å åpne opp for.

KrF vil blokkere

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er for sin del glad for at avstemningen lar seg gjennomføre med full sal.

– Spesielt når vi har indikasjoner på at det er mulig at vi kan få et flertall mot forslagene, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ropstad legger til at det aller beste hadde vært å vente med behandlingen av saken.

– Det beste hadde selvsagt vært om Frp, SV og Ap ikke hadde insistert på å hastebehandle disse radikale endringene i bioteknologiloven. Det er helt uansvarlig i en så krevende sak som dette.

Har vurdert flere løsninger

Stortingspresident Tone W. Trøen (H) forsvarer presidentskapets beslutning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun viser til at presidentskapet har gjort en grundig vurdering av andre alternativer, som å votere puljevis eller å votere på ulike steder. Men slike løsninger vil føre til at voteringene tar svært lang tid – opptil flere timer.

– Vi har falt ned på at den beste løsningen er at alle er til stede i salen samtidig. Da bruker vi også voteringsanlegget, som gjør at det går raskere, men også at vi sikrer at det blir registrert hvem som stemmer hva, sier Trøen til NTB.

Trøen legger til at pleksiglasset blir stående etter voteringen.

– Man sitter veldig tett i salen allerede i dag. Når vi først går til dette steget, kan det være noe vi kommer til å bruke utover, sier hun.

Knapt flertall

Frp, Ap og SV har flertall på Stortinget, men flertallet er knapt. De tre har 86 representanter, mens grensen for flertall går ved 85 stemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede har Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen varslet at de vil vurdere å gå imot deler av forslaget. Det kan bety at flertallet vipper tilbake på flere punkter. I tillegg jobber KrF med å få den uavhengige representanten Ulf Leirstein til å stemme med deres stortingsgruppe, ifølge TV 2. Han har imidlertid ikke bestemt seg ennå.