Dyster demokratitrend forsterkes i coronakrisen

Statsminister Viktor Orbán har ført Ungarn i retning av et autokrati, ifølge en svensk forskningsrapport. For første gang er et EU-land regnet som et ikke-demokrati. Foto: Tamas Kovacs/MTI/AP/NTB scanpix
Statsminister Viktor Orbán har ført Ungarn i retning av et autokrati, ifølge en svensk forskningsrapport. For første gang er et EU-land regnet som et ikke-demokrati. Foto: Tamas Kovacs/MTI/AP/NTB scanpix Foto: NTB scanpix

For første gang på nesten to tiår er det flere udemokratiske enn demokratiske land i verden. Også EU-medlemmet Ungarn er nå klassifisert som et ikke-demokrati. 

Den nedadgående trenden styrket seg i fjor, og det later til at den akselererer ytterligere under coronakrisen.

– Det gjør meg svært bekymret at det minner så mye om 1930-tallet, sier demokratiforsker Staffan Lindberg.

Han er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet og leder forskningsinstituttet V-Dem. Dets seneste årsrapport er dyster lesning over utviklingen i verden. Av 179 land som omfattes av rapporten – de fleste mikrostater, som små øyriker, inngår ikke – klassifiseres 92 eller 51 prosent som autokratier.

Autokrati er et begrep med stor spennvidde, men innebærer at landet ikke lever opp til grunnkriteriene for demokrati, og ofte er regimets makt i prinsippet uinnskrenket. Det er første gang siden 2001 at autokratier er i flertall. Ser man det ut fra andel av verdens befolkning som bor i disse landene, ligger det på 54 prosent.

Analyse: Erdogan griper muligheten under coronakrisen

Åtte land krysset grensen

V-Dem noterer seg også en dramatisk økning av antall demokratiske sammenbrudd. Til sammen åtte land krysset skillelinjen mellom demokrati og autokrati i fjor. På varslingslisten der det pågår en negativ utvikling, står land som Polen og Tsjekkia, men også flere G20-land som Brasil, India, Tyrkia og USA, som lenge ble ansett som det liberale demokratiets fremste fanebærer.

Aktuelt: Narkokartellene innfører portforbud i Brasil

Det Lindberg ser som mest bekymringsfullt, er utviklingen i Ungarn. For bare ti år siden var landet regnet som et liberalt demokrati, men nå klassifiseres det som elektoralt autokrati, en autokratisk stat som gjennomfører valg, men som på ulike måter sørger for at resultatet ikke går mot regimets ønsker.

Aktuelt: Ungarn blokkerer lov som skal bekjempe vold mot kvinner

V-Dem peker på at statsminister Viktor Orbán og hans parti Fidesz har drevet gjennom medielovgivning som kraftig har begrenset pressefriheten. Også den akademiske friheten, sivilsamfunnets muligheter og individets frihet og rettigheter har blitt beskåret.

Under coronaepidemien har det ungarske regimet gitt seg selv mulighet til å styre direkte gjennom dekret, uten å rådføre seg med parlamentet, på ubegrenset tid.

– Orbán har i prinsippet makt i samme utstrekning som Hitler hadde i 1934 i Tyskland. Og han bestemmer selv når de skal opphøre, sier Lindberg.

EU-visepresident om fullmakten: Ungarn har ikke brutt EU-lover

Stilner kritikerne

Selv når man utvider perspektivet så har ulike former av mediesensur, undertrykkelse og trakassering rettet mot journalister og sivilsamfunnet samt begrensninger på den akademiske og kunstneriske friheten vært de vanligste indikasjoner på demokratiets tilbakegang den siste tiårsperioden.

Ifølge Staffan Lindberg er det logisk at undertrykkelsen rettes i disse retningene.

– Om du er makthaver i et land og ønsker å kvitte deg med demokratiet, er det første du vil gjøre å stilne dem som kan protestere og mobilisere. Har man gjort det, er man kommet et langt stykke på vei, sier han.

Samtlige kontinenter er påvirket av autokratiseringsbølgen. Påfallende ofte henger autokratisering sammen med nasjonalistiske strømninger, noe som får Lindberg til å dra paralleller til 1930-tallet. Det faktum at avdemokratiseringen er så bred og omfattende i internasjonalt viktige land, er illevarslende, synes han.

Aktuelt: Nye murer reises 30 år etter Berlinmurens fall

Unntakslover

Over hundre land har innført unntakstilstand eller ulike unntakslover siden coronakrisen brøt ut.

– Vi vet fra forskning at det er en sterk tendens til at slike lover blir forlenget langt utover det behovet som var utgangspunktet, sier Lindeberg.

Han mener det også er en risiko for at visse regimer begynner å bruke disse lovene for andre formål enn det hensikten egentlig var, som å kneble plagsomme journalister og opposisjonelle. Makthaverne kan også benytte anledningen til å endre posisjon i politisk kontroversielle spørsmål, som for eksempel abort. Når krisen er over, kan det bli vanskelig å stille klokken tilbake, advarer han.

Analyse: Øst- og Sentral-Europa frykter demokratiet er truet

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært