Frp og Sp åpner for å gi E-tjenesten rett til masselagring av nettrafikk

Venstre tok onsdag regjeringen Solbergs første formelle dissens da forslaget om at E-tjenesten skal få masselagre nettdata, ble lagt fram.

Partiet mener tiltaket griper for langt inn i personvernet og går over grensen for hva en stat bør gjøre overfor egne innbyggere.

Nå håper partiet å få med seg opposisjonen på Stortinget til å stanse forslaget. Med Venstres åtte mandater ute, er Høyre og KrF avhengig av å enten få med seg enten Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet sammen med et annet parti for å få det nødvendige flertallet på 85 mandater.

Spent på Stortinget

– Det er opp til Stortinget om de ønsker å gi staten denne myndigheten som flertallet i regjeringen foreslår. Jeg er spent på hvordan det blir mottatt. Få partier har tonet flagg hittil, men vi vet jo at Frp og Sp i alle fall tidligere har stemt imot lignende forslag, slik som datalagringsdirektivet. Dette forslaget er ganske likt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Men Venstres håp om å få stanset loven, kan se ut til å strande. Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet antyder langt på vei at de er positive til lovforslaget.

– Frp i all hovedsak er enig i regjeringens forslag, fastslår Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Norge har i dag for dårlig beskyttelse og avvergelsesmulighet mot angrep på norsk digital infrastruktur. Loven ivaretar etter vårt syn personvernet i tilstrekkelig grad, og e-tjenesten vil kontrolleres grundig av domstolene, EOS-utvalget og Riksrevisjonen, skriver Tybring-Gjedde i en epost til NTB.

– Positivt utgangspunkt

Også Senterpartiet er positive til lovforslaget.

– I den forverrede sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, er det viktig at E-tjenesten har de verktøyene de trenger for å kunne verne landet vårt mot spionasje og digitale angrep. Nå har man klart å få på plass en lov som balanserer personvern og statssikkerhet på en måte Senterpartiet vil gå inn og vurdere med positivt utgangspunkt, skriver Liv Signe Navarsete, partiets utenriks- og forsvarspolitiske talskvinne, i en epost.

De to partiene vil kunne gi regjeringen nødvendig flertall, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har vært tydelig på at han håper ikke bare på et flertall, men et bredt politisk flertall bak den nye omstridte loven.

– Tilliten til den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene er helt essensiell for tilliten til demokratiet, så her håper jeg vi klarer å få et bredt flertall bak loven, uttalte han til NTB onsdag.

Ap taus

Arbeiderpartiet vil foreløpig ikke tone flagg om de vil være med å skape et slikt bredt flertall, men Aps Jette Christensen, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, sier Stortinget har fått det de har bedt om: en e-lov med oppdaterte hjemler hvor menneskerettigheter, kontroll og nødvendighet av virksomhet er mer beskrevet enn før.

– Jeg ser fram til komiteens behandling og forventer at det blir gjennomført høring også fra Stortingets side så loven blir best mulig, skriver Christensen i en epost.

SV og Rødt er derimot tydelig i sin støtte til Venstres standpunkt.

– Jeg er svært bekymret for konsekvensene av regjeringens forslag til ny etterretningslov. Vi kan ikke gi etterretningstjenesten så vidtrekkende fullmakter når det gjelder å samle og lagre metadata om nordmenns nettrafikk over landegrensen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Rødt sier klart nei til utvidet overvåking og datainnsamling som kan svekke menneskerettighetene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sier de foreløpig ikke har tatt stilling til lovforslaget.