Venstre ønsker varig løsning på iskantstriden

Venstres Ketil Kjenseth er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Venstres Ketil Kjenseth er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Når Stortinget først vedtar en ny iskant, må den bli stående over flere stortingsperioder, mener Venstres Ketil Kjenseth.

Kjenseth er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, som nå får en av vårens mest kompliserte saker på bordet.

Fredag legger regjeringen nemlig fram sitt forslag til oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet. Der kommer også svaret på hvor regjeringen ser for seg at den politisk betente iskanten skal gå.

Kjenseth er for sin del opptatt av at det vedtaket Stortinget til slutt gjør i saken, må bli varig.

– Denne iskanten må stå seg, sier han.

– Det er på tide nå å sette en grense som har en holdbarhet.

Vil sikre iskanten mot omkamp

Kjenseths ønske en definisjon av iskanten som blir stående over flere stortingsperioder.

På den måten kan Stortinget sikre seg mot innfall fra skiftende regjeringer eller politiske omkamper dersom Norge skulle bli rammet av nye kriser, mener han.

I utgangspunktet skal forvaltningsplanene gjennomgå en full revisjon minst hvert tolvte år, men oppdateres hvert fjerde.

Men ifølge Kjenseth bør Stortinget nå sette noen grenser for seg selv.

– Det er behov for noen klare rammer, og noe vi har respekt for, sier han.

Grense for oljeboring

Når iskanten er politisk betent, er det fordi den i praksis har utgjort grensa for hvor langt nord det kan åpnes for boring etter olje og gass.

I dag er iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er is minst 30 prosent av dagene i april, basert på målinger gjort fra 1967 til 1989.

Denne definisjon ble tatt i bruk for første gang i forvaltningsplanen som ble lagt fram i 2006.

Da neste forvaltningsplan kom i 2011, ble den samme definisjonen brukt.

Men global oppvarming har samtidig ført til at isdekket i realiteten har trukket seg lenger nord.

Fikk saken i retur

I 2015 tok regjeringen konsekvensen av dette ved å oppdatere tidsserien for målingene.

Mens den gamle grensa var basert på målinger fra 1967 til 1989, ville regjeringen nå tegne en ny strek basert på målinger fra 1985 til 2014. Det førte til at iskanten ble trukket betydelig lenger nord, slik at nye områder kunne åpnes for oljeboring.

Det nektet Stortinget å godta. Saken ble sendt i retur til regjeringen, som nå altså har svaret klart, fem år senere.

Kompromissforslag

Det regjeringen ventes å foreslå, er et kompromiss der iskantsonen defineres som områder hvor det er is minst 15 prosent av dagene i april.

Denne nye definisjonen vil bygge på oppdaterte målinger.

Men klimaendringene går raskt, og isen har trukket seg så langt nordover de siste tiårene at en ny iskant på 15 prosent basert på oppdaterte målinger faktisk vil ligge omtrent likt med den gamle iskanten på 30 prosent, som bygger på målinger fra 1967 til 1989.

Dermed endres lite. SVs Lars Haltbrekken er skuffet over forslaget.

– Dette er ikke noe annet enn et gigantisk nederlag for miljøet, mener han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært