Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Har du gjort Senterpartiet til et populistisk parti, Trygve?
Spørsmålet går til Senterpartiets leder idet partiet fyller 100 år, Trygve Slagsvold Vedum.
Da partiet ble stiftet undre navnet Bondepartiet i 1920, var det først og fremst en kristenkonservativ politisk bevegelse. Nå for tiden blir Vedum & co. kalt populister av sine politiske motstandere.
Så hvor utbredt er synet på Sp som populistisk, ofte brukt i nedsettende betydning av ordet?
I en meningsmåling utført av Norstat blant 1052 spurte i mars på oppdrag fra ABC Nyheter, sier 26 prosent at de mener partiet nå er blitt for populistisk.
På spørsmålet «Mener du Senterpartiet har blitt for populistisk?» svarer altså 26 prosent «ja», 34 prosent «nei» og 40 prosent «vet ikke».
Senterpartivelgerne er naturlig nok mest uenige i påstanden. Riktignok mener 8 prosent også av dem at partiet er blitt for populistisk. Men solide 74 prosent er uenig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAv alle, er det Frp’s velgere som sterkest støtter tanken om at Sp er blitt for populistisk. 43 prosent sier ja, 24 prosent nei.
Blant Venstre-velgerne er stillingen 34-39, MDG har 33-15.
Bortsett fra Sp-velgerne er det Rødt-folk som sterkest tar avstand fra påstanden om et populistisk Sp.
46 prosent av dem sier nei, 26 prosent ja, til at Senterpartiet er blitt for populistisk.
– Så hva sier du til denne målingen, Trygve Slagsvold Vedum?
– Sånn som ordet populisme brukes nå, er det å snu kappa med vinden. Ser du på Sp, er politikken ikke noe vi fant på i går. Vi har holdt fast ved vårt nei til EU, at vi er imot tvangssammenslåing av kommuner og fylker og andre viktige saker for oss i lang tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Regjeringen har vekselvis kalt Senterpartiet bakstreversk, gammeldags - eller nå populistisk. De kommer sikkert til å finne på noe annet og snart.
Han viser også til debatten som i coronakrisetida har blusset opp om matberedskap.
– Det er heller ikke noe vi fant på nå, sier lederen for partiet som i årevis har krevd gjenopprettelse av nasjonal beredskapslagring av korn.
– Så er jeg opptatt av å lytte til folk. Høyre mener at man ikke skal det, slik vi så det i kommunereformen, og ikke ha folkeavstemninger. Populus betyr folk, sier Vedum.
Les kronikk: Treffer den populistiske bølgen Norge?
– I diskusjonen om Sp er klistrelappen «populistisk» neppe ment som noe politisk kompliment. Hvor galt syns du det er å være populist?
– Den fjerdedelen som syns vi er for populistiske, tolker sikkert populistisk negativt.
– Blant andre partiers velgere er det Fremskrittspartiets som aller mest mener dere har blitt for populistiske. Kommentar?
– Frp ser at mange av velgerne deres har vært fortvilet over det de har gjort i næring. De endret loven for å gjøre NorthConnect mulig. Avgiftene har aldri vært høyere enn under Siv Jensen, innleder Vedum.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er mye bra arbeidsfolk som har stemt ulike partier. Men Frp har brukt makta til å sentralisere og gjøre forskjellen blant folk større, svarer han.
– Men det er jo velgerne deres som har svart i denne undersøkelsen?
– Det er nok de mest lojale som føler at vi har tatt velgere fra dem, som må ha svart dette.
Så hva blir sagt om Senterpartiet og populisme?
Historiker Bård Larsen i Civita skrev i fjor at Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum slett ikke er autoritær, men han er en kløpper til å bygge motsetninger, på vegne av landet og folket mot de få.
Man kan altså med rette hevde at Senterpartiet fremmer populistisk retorikk, mente Larsen.
Ifølge ham er populismen mangetydig, men har et par åpenbare fellestrekk, nemlig unyanserte fremstillinger av folk og elite, samt vektlegging av en slags folkelig allmennvilje, gjerne fremstilt som «folkevilje».
Artikkelen fortsetter under annonsenI Dagsavisen 22. juni 2019 slo Ap-leder Jonas Gahr Støre fast at Vedum er en populist.
– Han velger enkle bilder, enkle løsninger, enkle overskrifter, sa Støre der, men la til:
– Men han tar reelle problemer på alvor og har aldri brukt sitt politiske virke til å tråkke på svake grupper. Det gjør ofte populister.
I Forskning.no påpeker historieprofessor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet, i et forsøk på å knekke den såkalte Senterparti-koden, at man med populisme ofte mener «en tenkt motsetning mellom det brede laget av folket mot de privilegerte, samfunnstoppene og de styrende.»
– I den grad Senterpartiet har vært antielitistisk, så har det vært de sentrale elitene partiet har vært kritisk til, ikke de som finnes regionalt. Historisk sett har Senterpartiet i Nord-Trøndelag ikke bare akseptert, men også ofte representert de lokale elitene, sa Slottemo.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den eliten Senterpartiet er i opposisjon til, representerer alltid et sentrum, mens folket er synonymt med distriktet, periferien og utkanten av sentrum.
Journalist Helge Rønning Birkelund oppsummerte i Fri Fagbevegelse i mars i fjor at Senterpartiet i 2015 ble kalt for bakstreversk av dagens statsminister. Resultatet ble 40.000 nye velgere ved valget i 2015.
I 2017 var han en bakstreversk populist. Fasiten var 150.000 flere velgere ved valget samme år.
– Vi begynte å høre på folket. Det var visst galt, bemerket Slagsvold Vedum den gang.
