Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det vi prøver, er å stoppe den globale oppvarmingen, og metan bidrar faktisk til mye mindre av landbrukets bidrag til temperaturøkning. Dette
har vært kjent i mange år, fordi metan oppfører seg veldig forskjellig fra CO2.
Det sier den anerkjente britiske klimaforskeren Myles Allen i dette BBC-klippet.
Allen har blant annet hatt en ledende rolle i FNs klimapanel.
Han har sammen med en av Norges fremste klimaforskere, Jan S. Fuglestvedt ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, og andre forskere nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Nature med overraskende konklusjon for folk flest, om et tema som en tid har vært diskutert i forskerverdenen:
Klimavirkningen av metan blir feilaktig beregnet i målestokken FN, EU og Norge benytter, på en måte som overdriver oppvarmingseffekten av konstante, årlige utslipp av klimagassen metan.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKort fortalt beregnes menneskeskapte utslipp av metan og andre klimagasser som såkalte CO2-ekvivalenter. Man regner om gassens evne til å skape
temperaturøkning sammenliknet med karbondioksid, CO2. Metan er 28 ganger så potent som CO2, og framstår med rette som en kraftig klimagass.
Men - det er et men, som forskerne påpeker i Nature-artikkelen, at metan i atmosfæren brytes ned etter 10-12 år, mens alle de årlige utslippene av CO2 hoper seg opp i atmosfæren i overskuelig framtid, fordi denne gassen er stabil.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLikevel later den gjeldende beregningsmåten som om også all metanen forblir i atmosfæren i 100-årsperspektiv, noe den altså ikke gjør.
Dermed kan metanutslippene fra husdyr som blir til klima-utskjelt rødt kjøtt, altså storfe, sau og geit, og andre metanutslipp fortone seg som enda verre enn de er.
– Metan er en kort-livet forurensning. Den har en levetid på ti år, som er mye, mye kortere enn nitrogenoksider og CO 2. Av den grunn, hvis du har en gård der metanutslippene går sakte ned, la oss si 10 prosent i løpet av 30 år, har de metanutslippene faktisk ingen virkning på den globale temperaturen, sier Myles Allen.
– Problemet bøndene står overfor, er at beregningsmetodene vi bruker ikke reflekterer det. Derfor ønsker vi diskusjon om det er riktig overfor drøvtygger-sektoren, sier Allen til BBC.
– Hvilken betydning har framstillingen dere gir i Nature om at metan ikke akkumuleres lenge i atmosfæren slik CO2 gjør, for diskusjonen om utslipp og utslippskutt fra jordbruket, Jan. S Fuglestvedt, forskningdirektør ved CICERO?
– Den måten å regne på gjenspeiler bedre og mer presist av påvirkningen av metan på den globale temperaturen, enn gjeldende, gamle metode. Dagens metode er innarbeidet, men har vært omdiskutert lenge, sier Jan S. Fuglestvedt til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan i tillegg en av lederne i den vitenskapelige koordineringskomiteen i FNs klimapanel og
har en rekke andre verv innen klimaforskning.
– Vi har kommet med et forslag til en ny måte å følge en utslippsutvikling på, og se hvordan den påvirker temperaturen, legger han til.
– Betyr det at å slippe ut samme mengde metan år etter år ikke gir temperaturøkning?
– Har man konstante eller svakt avtagende metanutslipp, er temperaturvirkningen omtrent konstant. Metanutslipp har fra før gitt en betydelig oppvarmingseffekt, men gir da ikke ytterligere økende temperaturer. Denne måten å regne på gir mer fokus på forskjellen til CO2, som
akkumuleres i atmosfæren.
– Det er ikke ekvivalent å regne om metanutslipp til CO2-ekvivalenter på den tradisjonelle måten hvis vi er opptatt av temperatureeffektene over tid, fortsetter Fulgestvedt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Endrer denne tankegangen hvor skadelig man skal anse rødt kjøtt å være for klimaet?
– Jeg syns ikke det går an å trekke en så rask konklusjon. Den gir et mer nyansert bilde av de ulike bidragene og mulighetene. Dette er bare en komponent i avveiningene som må gjøres. Den viser til hvordan økning i utslipp fra kjøttproduksjon bidrar til oppvarming, og hvordan reduserte utslipp
kan redusere oppvarmingen vi har skapt i dag, svarer Cicero-forskeren.
I 2018 sto jordbruket for 8,6 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Mesteparten skyldtes metan ifølge de offisielle beregningene i Norges innrapportering av klimautslipp, målt i de tradisjonelle C02-ekvivalentene. Metan skal da ha stått for utslipp av 2,63 millioner CO2-ekvivalenter.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen hva da, hvis det er som forskerne kommer fram til i Nature, at det er endringer i metanutslippene som gir sterkere eller svakere oppvarmingseffekt?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Antall storfe i Norge har ifølge SSB gått ned fra 933.698 i 2005, til 872.955 i 2019. Betyr det at den norske bondestanden har bidratt til avkjøling av kloden?
– Hvis det er færre storfe i Norge og lavere utslipp, kan man ha bidratt til å redusere temperaturøkningen, etter å ha vært med på å øke den. Nå som vi har ambisiøse mål i Parisavtalen, trenger vi å vurdere alle muligheter.
Les også: Forskere fôrer kuer med tang for å kutte klima-rap
Hva mener så ledelsen i Klima- og miljødepartementet om disse tankene om at metan blir feilberegnet?
«Det er riktig at metan er kortere tid i atmosfæren enn CO2, men den har mye sterkere effekt som klimagass. Fordi ulike klimagasser har ulik effekt, er det laget et system som omregner alt til såkalte CO2-ekvivalenter. Det gjør det mulig å se klimapolitikken under ett, men det vil alltid være noen som mener at regnestykket burde vært annerledes », skriver statssekretær Mathias Fischer (V) på spørsmål fra ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener dette er en diskusjon for fagfolk, ikke politikere.
«Jeg stoler fullt ut på fagfolkene, og jeg er glad for at vi globalt har samlet oss rundt ett system for rapportering. Til syvende og sist er det enkelt. Metan er en farlig og ødeleggende klimagass, og vi må jobbe sammen globalt for å stanse klimaendringene.», skriver Fischer.
Artikkelen fortsetter under annonsenHvor stort gjennomslag har så Jan S. Fuglestvedt og hans koller for tanken om å forkaste dagens målestokk, CO2-ekvivalenter, blant kolleger, i offentlige utredninger og i FN-systemet?
– Arbeidet har skapt diskusjon. Eksisterende metode er veldig innarbeidet i rapportering av utslipp. Neste rapport fra FNs Klimapanel kommer neste år og den vurderer kunnskapsstatus på feltet.
– Kan man konkludere med at jevne metanutslipp ikke øker den globale temperaturen?
– Hvis man holder metanutslippene omtrent konstant, er det ikke en akkumulerende effekt slik som med CO2. Det er derfor det er så vanskelig å sammenlikne de to. Det er grunnleggende forskjellige gasser. Da blir det problematisk og upresist å snakke om ekvivalenter når de virker så ulikt over tid.
– Er det akkumulering av klimagasser i atmosfæren som skaper temperaturstigning?
– Ja, mengden CO2 bygger seg bare opp i atmosfæren. Metan har også økt i atmosfæren. Også metan er en meget viktig drivhusgass.
SE VIDEO: ABC forklarer: Drivhuseffekten:
Ifølge Norges innrapportering av klimagassutslipp til FN, er ikke norsk jordbruk blant dem som har bidratt til å øke metanbeholdningen i atmosfæren.
Utslippene har gått ned fra 2,71 millioner CO2-ekvivalenter i 1990, til 2,63 millioner i 2018.
