Metan, kjøtt og klimaendringer:

Bondelaget håper på ny forskerdebatt om klima-virkningen av metan

NYE METAN-TANKER: Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag mener en diskusjon om metans virkning på global oppvarming, må på bordet. Det kan få stor betydning i debatten om kjøtt og klima.
NYE METAN-TANKER: Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag mener en diskusjon om metans virkning på global oppvarming, må på bordet. Det kan få stor betydning i debatten om kjøtt og klima. Foto: Norges Bondelag

– Spørsmålet om hvordan man skal beregne virkningen av metan kommer garantert opp som en viktig diskusjon, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag. 

Er metan, som blant annet slippes ut i betydelige mengder fra fordøyelsessystemet til drøvtyggere, så klimaskadelig som kjøttdebatten tyder på?

Spørsmålet reiser seg nå som klimaforskere har begynt å tvile på metodene for å beregne global oppvarming som følge av metanutslipp sammenliknet med CO2.

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag forteller at temaet ABC Nyheter omtaler om beregningene av metans virkning på global oppvarming , faktisk har vært oppe til diskusjon også i regjeringens rapport om landbrukets klimautslipp og klimaendringer som kom desember 2016.

«Mens det er de samlede utslippene av CO2 som er avgjørende for å nå togradersmålet, er det utslippsnivået til enhver tid som er avgjørende for metan», heter det der.

Formuleringen er kryptisk for folk flest, men rommer det faktum at metan brytes ned i atmosfæren i løpet av 12 1/2 år, men i FN, EU og Norge kalkuleres på samme måte som CO2, som magasineres opp i atmosfæren i 100 år.

– Vi regner med og håper på at dette blir en viktigere del av klimadebatten framover, sier Hjørnegård og understreker at dette er en faglig diskusjon.

– Vi må lytte til både klimaforskere og naturforskere og vil aldri overprøve deres vurderinger på denne type klimakunnskap, sier hun.

Bakgrunn: Ny forskning: Rødt kjøtt er kanskje mindre klima-versting enn antatt

Klimaavtale med metan-tvisyn

I juni 2019 inngikk Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og staten en klimaavtale der landbruket forplikter seg til å redusere sine årlige klimautslipp med 5 millioner tonn fra 2021 til 2030.

– I denne klimaavtalen oppnådde vi at norske myndigheter for første gang sier at dette med metan er et viktig perspektiv, og at man i tillegg til å rapportere alle gassene målt i CO2-ekvivalenter, skal rapportere gass for gass, sier Hjørnegård.

«Metan er den største utslippskilden fra jordbruket. Metan er en såkalt kortlevd klimadriver som har en betydelig sterkere oppvarmende effekt enn CO2 per kg på kort sikt, men der innholdet i atmosfæren fra et utslipp har en levetid på omtrent et tiår, slik at den oppvarmende effekten er sterkt avtakende over tid.» står det i teksten, som fortsetter:

«Det har kommet ny kunnskap om både den oppvarmende effekten som sådan, og om hvordan man kan håndtere det faktum at metan har mye kortere levetid i atmosfæren enn CO2 når gassene skal sammenlignes.»

Klimagasser måles i såkalte CO2-ekvivalenter. Virkningene av ulike klimagasser, blant dem metan, regnes om ut fra potensialet de har til å skape oppvarming i atmosfæren i 100-årsperspektiv. Metan virker 28 ganger så sterkt, men brytes ned i løpet av ca. 12 år. Likevel regnes årlige metanutslipp inn som om de skulle forbli i atmorsfæren i overskuelig framtid.

Klimakur holder på gammel modell

– I jordbruksavtalen i 2019, som er vedtatt av Stortinget, er nettopp effekten av redusert utslipp av metan omtalt. Der påpekes det at redusert metanutslipp gir avkjøling. Men denne tankegangen har ikke fått konsekvenser for Klimakur, framholder Sigrid Hjørnegård.

Klimakur 2030 er en omfattende katalog over mulige klimatiltak en rekke fagorganer under ledelse av Miljødirektoratet la fram 31. januar.

Forskere har altså reist tvil om det er riktig å regne om kortlivede klimagasser som metan til CO2-ekvivalenter, slik det gjøres i dag. De, blant annet Ciceros Jan S. Fuglestvedt, argumenterer for at det er feil.

– Har resonnementet deres om at det blir feil å bare summere metans utslipp målt i antall CO2-ekvivalenter år for år, blitt vurdert i arbeidet med Klimakur? Og kan denne tanken innebære at noen forslag til tiltak blir feil eller uforholdsmessig kostbare?

Spørsmålet går til Miljødirektoratets seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum.

– Mandatet for Klimakur 2030 var å utrede tiltak for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med minst 50 prosent innen 2030 i forhold til 2005. Dette henger sammen med at Norge har besluttet å oppnå sine forpliktelser under Parisavtalen sammen med EU og dermed inngår i EUs klimarammeverk. GWP100 er brukt som vektfaktor fordi landene i FNs klimakonvensjon har bestemt at GWP100 skal benyttes når utslipp av ulike gasser skal summeres og for vurdering av måloppnåelse, svarer hun i en epost.

GWP100 er FNs betegnelse på ulike gassers potensial for å gi oppvarming i 100-årsperspektiv. Metan har i motsetning til CO2 langt kortere levetid i atmosfæren.

– Metan gir avlingsskader også

– Det finnes en rekke ulike måter å omregne og sammenligne utslipp av klimagasser på. Hvilken omregningsmetode som er mest egnet, avhenger av formålet med analysen og innebærer et verdivalg fortsetter hun.

– Et eksempel på et verdivalg er om du ønsker å dempe konsekvensene av klimaendringene mest for dagens eller framtidens generasjoner, og hvor opptatt du er av å unngå å utløse skadelige tilbakekoblingsmekanismer og irreversible vippepunkter, skriver Figenschau Skjellum.

Hun forteller at forskningsmiljøene arbeider kontinuerlig med å utvikle kunnskapsgrunnlaget også når det gjelder oppvarmingseffekten av ulike gasser og partikler. Cicero sammenstilte på oppdrag fra Miljødirektoratet kunnskapsgrunnlaget for vektfaktorer for metan i 2019.

– I dette notatet omtaler de også kort metan som ozondriver med tilhørende skade på helse og miljø. På globalt nivå er metan den klimagassen som gir størst avlingsskade, oppsummerer seksjonslederen i Miljødirektoratet.

– Tar lang tid å endre FN

– Det sier seg selv at gasser som akkumuleres i atmosfæren må kuttes, mens utslipp som ikke bidrar til oppvarming må vurderes på en annen måte, framholder Bondelagets Sigrid Hjørnegård, og legger til:

– Konsekvensen av denne kunnskapen må få påvirkning på klimapolitikken. Det er en helt annen debatt at reduserte metanutslipp gir avkjøling, enn at årlige utslipp på samme nivå skal gi oppvarming.

– Men det tar lang tid å endre vektinga i FN-regelverket. I mellomtida må vi selvsagt forholde oss til spillereglene som finnes. Norsk landbruk skal bidra i den viktige klimajobben, også med å redusere metanutslippene fra drøvtyggere, men ikke ved å redusere antall drøvtyggere, slår hun fast.

Les også: Så lite penger brukes egentlig på klimaforskning

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden