Video: Granskningsutvalget sier at den foreløpige konklusjonen er at det kan foreligge feilaktige dommer og uriktige tilbakebetalingskrav også før 2012.
Granskingsutvalget om Nav-skandalen:– Saker kan ha blitt behandlet feil helt fra 1994
Gjorde NAV feil - eller ikke – da de nektet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i EØS-land, krevde tilbakebetaling og fikk folk fengslet?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Noe av svarene kan ha kommet da granskingsutvalget ledet av professor Finn Arnesen onsdag klokka 13 overrakte sin første delutredning til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Bak ligger historien om NAV-skandalen, som regjeringen i sin tidslinje for saken omtaler som «Feilpraktisering av EUs trygdeforordning».
Den vonde historien dreier seg om at NAV og Arbeids- og sosialdepartementet har krevd tilbakebetaling av penger og fengselsstraffer for enkelte som har mottatt trygdeytelser mens de har oppholdt seg i andre EØS-land.
I fjor kom det fram at dette trolig har skjedd i strid med EUs lovverk, som Norge har tatt inn gjennom EØS-avtalen.
Utvalget konkluderer enstemmig med at feil kan ha blitt gjort helt tilbake til EØS-avtalen ble innført fra 1994 - og at man bør gjennomgå avgjørelser i alle disse årene, fortalte utvalgsleder Finn Arnesen.
Se hva NAV-skandalen dreier seg om her:(artikkelen fortsetter under)
Juridisk bombe i februar
Utover året i fjor kom forvaltningen til at man har feiltolket EUs regelverk, som
Norge har underlagt seg, for strengt.
En gigantisk prosess med politiske feider på Stortinget og gjennomgang av utallige konkrete saker, der klienter får tilbakebetalt det de har blitt trukket for, og man skal kompensere folk som ifølge konklusjonene så langt har sittet feilaktig bak lås og slå, startet.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ble truet med mistillitsforslag i saken, som riktignok har røtter helt tilbake til regjeringen Jens Stoltenbergs tid. Men hun ble erstattet med Torbjørn Røe Isaksen før det kom så langt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen19. februar i år fyrte så pensjonert høyesterettsdommer Karl Arne Utgård av en juridisk bombe: NAV-dommene kan likevel være riktige.
Professor Østerud: Ikke opp til utvalg
Så kom professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, på banen i en kronikk i Aftenposten 28. februar, med et vektig budskap:
«Hverken Nav, regjeringen eller granskingsutvalget kan rydde opp i dette kaoset. Det er bare domstolene, til syvende og sist Høyesterett eller Efta-domstolen, som kan fastslå om Nav eller Utgård skal ha rett. I mellomtiden må de domfelte og alle andre vente i spenning. Allerede nå kan vi likevel fastslå følgende:
- For det første at EØS-avtalen umyndiggjør regjering og storting i et sentralt økonomisk spørsmål.
- For det andre at internasjonaliseringen av retten og rettighetssystemet medfører et mangfold av rettskilder som det kan være vanskelige å tolke og veie mot hverandre.»
– Kan sette betingelser
Utvalget mener man ikke kan nekte trygdeytelser utelukkende fordi en person oppholder seg i et annet EØS-land, men at det kan stilles betingelser til ytelser, for eksempel aktivitetsplikt, presiserte Arnesen under pressekonferansen.
Torbjørn Røe Isaksen slo fast at utvalget støtter myndighetenes vurdering i 2019. – Det var riktig å trekke i nødbremsen. Myndighetene vil fortsette tilbakebetaling og fri rettshjelp til de som er rammet, sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er viktig at utvalget ikke fastslår hva som er gjeldende rett. Det er det bare domstolene som kan gjøre, slo statsråden fast.
«Det innebærer at det kan foreligge ugyldige tilbakebetalingskrav og feilaktige domfellelser basert på forhold som forelå før 1. juni 2012. På dette grunnlaget mener et samlet utvalg at det er nødvendig at forvaltningen gjennomgår praksis før 1. juni 2012.», heter det i utredningen.
Les utvalgets delutredning:
