På tre år har Norge fått over 460 nye finanslover fra EU via EØS-avtalen
Siden stortingsflertallet i 2016 la norsk finanssektor under EUs finanstilsyn, har Norge gjennom EØS-avtalen sluttet seg til 350 EU-lover og -forskrifter på området. Ytterligere 111 ligger i kø for å bli godkjent.
I september 2016 ble lovverket for EUs finanstilsynssystem tross store protester innlemmet i EØS-avtalen. Det har fått store konsekvenser for norsk lovverk for finanssektoren.
Siden tilslutningen til EUs finanslovverk har en bråte direktiver og forordninger for finansfeltet veltet inn i norsk lovverk.
Flere er på vei. Og forsker Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund advarer om omfattende hemmelighold selv for en forsker, når det gjelder innsyn i hvordan prosesser fra EU til Norge blir gjennomført.
Nå oppsummerer regjeringen tallene:
- Da EØS-avtalen ble undertegnet i 1992, inneholdt den 45 rettsakter i vedlegg IX – finansielle tjenester.
- Fra ikrafttredelsen av EØS-avtalen i januar 1994 til og med august 2016 ble det tatt inn ca. 135 nye rettsakter for finansielle tjenester.
- Fra september 2016 til desember 2019 er det tatt inn mer enn 350 rettsakter, hvorav 267 bare i 2019.
- Per 1. januar 2020 var 111 nye finansrettsakter vedtatt i EU, og står nå i kø for å bli tatt inn i EØS-avtalen
- Og framover: Fra 1. januar 2020 ble forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter for bank, verdipapirer og forsikring og pensjon, samt om EUs makrotilsyn, revidert. Det betyr at det etter hvert vil komme ytterligere lovendringer i EØS. De vil også styrke overvåkingsorganet ESA sin rolle.
Utviklingen i EU av mer makt til EUs finanstilsyn fikk i 2018 Siv Jensen til å be EU om å bremse.
– Kan ikke fortsette sånn
– Dette er enorme tall. Nå må vi ta en pause, stoppe opp og se hva slags suverenitetsavståelse vi er med på, er reaksjonen fra leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland.
Organisasjonen er i utgangspunktet imot EØS-avtalen og argumenterte kraftig imot tilslutning til EUs finanstilsynsorganer. Da det ble vedtatt, ble det betraktet som den største suverenitetsavståelsen til EU siden innføringen av hele EØS-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSiden har stortingsflertallet også knyttet Norge til EUs omfattende lovverk for energi, og deres energibyrå Acer.
– At antallet lover som kommer inn aksellererer som det gjør, viser hvor alvorlig det er å avgi så mye myndighet til organer vi ikke engang får innsyn i, sier Kleveland.
Ett problem for Norge som ennå ikke er løst, er at lovverket landet har forpliktet seg til i EØS, krever at garantien for norske bankinnskudd reduseres fra 2 millioner kroner per konto, til det halve –100.000 euro som er standarden i EU.
Her forsøker Norge fortsatt å forhandle.
Også positivt fra EU
Da stortingsflertallet 14. juni 2019 banket gjennom et nytt sett med lover for finanssektoren, tok bare Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik og SVs Solveig Skaugvoll Foss ordet.
Gjelsvik etterlyste også en konsekvensutredning før vedtak den gangen, noe stortingsflertallet var uinteressert i.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet minsker ikke Kathrine Klevelands bekymring.
– Noe av EU-regelverket dreier seg om samordning av kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Er ikke det positivt?
– Alt fra EU er ikke negativt. Vi må ha regler på området. Men det må ikke skje på en måte der vi på avgir suverenitet, ikke får innsyn og i et tempo som gjør at vi ikke får følge med, svarer hun.
– Slikt samarbeid kunne vi inngått uten å avgi så mye suverenitet til EU som vi har gjort, mener Kleveland.