Søreide forsvarer samarbeidet med Libyas kystvakt
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) forsvarer støtten til Libyas omstridte kystvakt, mens Europarådet ber om at samarbeidet stanses.
Norge har siden 2016 bidratt med rundt 200 millioner kroner til EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF).
Fondet har blant annet bidratt med 430 millioner kroner til Libyas kystvakt, gjennom et prosjekt som ledes av Italia.
Europarådets menneskerettighetskommissær Dunja Mijatovic har bedt Italia om å avslutte prosjektet, som hun finner svært problematisk.
Dypt bekymret
– Jeg er dypt bekymret over en viss type assistanse til Libya, særlig til den libyske kystvakten, som har resultert i at stadig flere migranter og asylsøkere blir stanset til havs og deretter returnert til Libya der de utsettes for alvorlige brudd på menneskerettighetene, heter det i et brev fra Mijatovic til Italias utenriksminister Luigi Di Maio tidligere i februar
Di Maio medgir i sitt svar at «det er rom for forbedringer» i avtalen som ble inngått med libyske myndigheter, blant annet om støtte til landets kystvakt, i 2017.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kan turisme redde Amazonas?
(Saken fortsetter under)
Hårreisende
På bakgrunn av NTBs sak om den norske støtten til den libyske kystvakten tidligere i måneden, ba SV-leder Audun Lysbakken om en skriftlig redegjørelse fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Lysbakken beskriver støtten som «en hårreisende bruk av bistandsmidler» som snarest bør avsluttes.
– Norge har et ansvar for å bidra til flyktningers sikkerhet, men med denne støtten gjør vi det motsatte og risikerer å drive mennesker i en sårbar situasjon inn i slaveri og menneskehandel, mener Lysbakken, som fikk svar fra Søreide fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Afghanere på flukt øyner på nytt et lite håp om fred
(Saken fortsetter under)
Helt nødvendig
– Regjeringen mener det er helt nødvendig å bekjempe den irregulære menneskesmuglingen fra Libya til Italia, heter det i svaret.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ethvert land har ansvar for å regulere aktiviteten innenfor sine egne grenser, og derfor må libysk kystvakt i stadig større grad ta ansvar for søk- og redningsaksjoner i Libyas territorielle farvann, skriver Søreide.
Hun kommenterer ikke kritikken Amnesty International , Human Rights Watch, Leger Uten Grenser og FNs ekspertpanel for Libya har reist mot den libyske kystvakten.
Les også: Åtte personer døde i jordskjelv i Tyrkia
– Krevende samarbeid
Søreide medgir at «det er krevende å samarbeide med Libyske myndigheter», men signaliserer ikke stans i pengestøtten via EU og begrunner den med behovet for å gjøre Libyas kystvakt i stand til «mer kompetent og profesjonell myndighetsutøvelse».
– Vi har lenge bedt om at EU slutter å støtte en praksis som tvinger mennesker tilbake til Libya der de havner i en spiral av vold og utnyttelse, sier humanitærrådgiver Trygve Thorson i Leger Uten Grenser til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenThorsen har selv jobbet på redningsfartøyet Ocean Viking i Middelhavet og snakket med mange som forteller skrekkhistorier om sine møter med Libyas kystvakt.
Truer med å senke
– Når kystvakten stanser båter, truer de med å senke dem, kaster ut et tau og tvinger folk til å klatre om bord, har flere som har blitt stoppet fortalt meg. Tilbake i Libya blir de fleste busset rett til interneringssentre, der forholdene er umenneskelige, sier Thorson.
– Jeg har snakket med folk som har fortalt om venner som druknet fordi de ikke greide å klatre om bord i kystvaktfartøy, og folk har også fortalt om trusler og trakassering, slag og spark etter at de kom om bord.
– Jeg har også hørt om folk som har blitt skutt etter av kystvakten da de forsøke å rømme da skipet la til kai, forteller Thorson.