Reformtilhengere kastes ut av Irans nasjonalforsamling

Dermed vil konservative kandidater høyst sannsynlig vinne valget og få tilbake flertallet i nasjonalforsamlingen.

Stilt overfor en økonomisk krise og et begrenset utvalg kandidater er det uvisst hvor mange iranere som vil bruke stemmeretten. Men landets øverste politiske og religiøse leder, ayatolla Ali Khamenei, håper på stort oppmøte.

– Å delta i valget er en religiøs plikt, ikke bare en nasjonal eller revolusjonær plikt, sa han denne uken.

Høy valgdeltakelse vil styrke Iran og forpurre de «onde planene» til USA og Israel, hevdet ayatollaen.

Trump-sanksjoner

Valget holdet i en av Irans mest krevende perioder siden sjiamuslimske religiøse ledere grep makten i 1979. Både landets ledere og innbyggere merker effektene av økonomisk krise, USAs sanksjoner og en konfliktfylt internasjonal situasjon.

Den dårlige økonomien forverres av sanksjonene som USA innførte da landet trakk seg fra den internasjonale avtalen om Irans atomprogram.

EU har sagt seg villig til å hjelpe Iran med å omgå sanksjonene til USAs president Donald Trump – men så langt har dette vist seg å være vanskelig.

– Livet er skikkelig vanskelig nå. Situasjonen her er uforutsigbar, sier biologistudenten Rana (20) til nyhetsbyrået AFP i Irans hovedstad Teheran.

Hun viser til høye priser, lav livskvalitet, forurensning, store klasseskiller, sinne i befolkningen og Irans stadig mer isolerte stilling i verden.

Krigshandlinger

Konflikten mellom Iran og Donald Trumps USA har tilsynelatende også brakt landene nærmere krig enn de noen gang har vært før.

Iran skjøt ned et amerikansk militært førerløst fly i juni i fjor. USA drepte en av Irans øverste generaler i et droneangrep i Irak rett etter nyttår, og Iran svarte med rakettangrep mot militærbaser i Irak der det var utplassert soldater fra USA og en rekke andre land – blant dem Norge.

Så langt har begge landene vist vilje til å unngå full krig, men USAs økonomiske sanksjoner er gradvis blitt trappet opp.

– Disse sanksjonene har naturligvis en påvirking. De lavere klassene i samfunnet er satt under press, sier butikkeier Akbar Gharibvand (50) til AFP.

Noen av de mest omfattende protestene mot Irans prestestyre noensinne ble utløst av økende bensinpriser i november i fjor. Flere hundre mennesker ble drept, ifølge Amnesty International.

Ny uro oppsto da regimet innrømte at de ved et uhell skjøt ned et passasjerfly med 176 mennesker i Iran rett etter rakettangrepet mot militærbasene i Irak.

Vokterrådet

I Irans nasjonalforsamling har reformvennlige politikere hatt flertall siden 2016. Også president Hassan Rouhani regnes som forholdsvis moderat.

Men mange iranere sitter igjen med et inntrykk av at reformistene har fått utrettet lite. Rouhanis viktigste politiske seier var atomavtalen, som førte til opphevelse av økonomiske sanksjoner – men den er i praksis blitt torpedert av Donald Trump.

I tillegg har presidenten og nasjonalforsamlingen begrenset makt sammenlignet med den øverste lederen Ali Khamenei, Irans øverste militære ledere og det såkalte Vokterrådet. Det er Vokterrådet som nå har bestemt at mange av de reformvennlige politikerne ikke får stille til valg.

En rekke politikere som sitter i nasjonalforsamlingen i dag, er blant dem som er diskvalifisert.

Etter valget vil nasjonalforsamlingen trolig være dominert av konservative og ultrakonservative, noe som vil gjøre Rouhanis jobb enda vanskeligere fram mot det neste presidentvalget i 2021.