Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
President Donald Trump har med sin plan gitt Israel grønt lys til å annektere bosetningene og Jordandalen på den okkuperte Vestbredden, stikk i strid med vedtatte FN-resolusjoner, FN-charteret og folkeretten.
Trump antyder i sin plan at palestinerne på sikt kan få sin egen stat i det gjenværende området, men den blir i så fall et lappeteppe som knapt henger sammen, uten kontroll over egne grenser, luftrom eller vannressurser.
Palestinernes president Mahmoud Abbas avviser planen helt og sier at han nå vil bryte alt samarbeid både med USA og Israel.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder på sin side fast ved tostatsløsningen og sier at norsk Midtøsten-politikk ligger fast. Det blir for lettvint, mener seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Realitetene har løpt fra norsk Midtøsten-politikk. Situasjonen på bakken har endret seg kraftig, og å si at politikken ligger fast, blir derfor problematisk, sier han til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Et alternativ for Norge er å anerkjenne Palestina innenfor grensene fra før 1967. Det ville ha sendt et klart signal, men kommer neppe til å skje med dagens regjering, sier Jensehaugen.
Den norskstøttede israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem er knusende i sin kritikk av Trumps plan.
– Det palestinerne nå får tilbud om, er ikke rettigheter eller en stat, men en permanent tilstand av apartheid, sier B'Tselems leder Hagai El-Ad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er et faktum som markedsføring ikke kan viske ut, mener han.
Lite vil i realiteten endres med Trumps plan, mener El-Ad.
– Realiteten på bakken er at Israel alt har full kontroll over hele området mellom Jordanelva og Middelhavet og alle som bor der, sier han.
Palestinernes trussel om å bryte alt samarbeid med Israel vil være lettere sagt en gjort, tror Jensehaugen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er ikke første gang Abbas truer med dette, og det er uvisst om dette er nok en slik uttalelse eller om det blir gjennomført i praksis, sier Jensehaugen.
– Det er også et åpent spørsmål hvor lenge palestinerne har råd til å bryte dette samarbeidet, sier han.
Israel krever inn skatter og avgifter på vegne av palestinske selvstyremyndigheter og har flere ganger tidligere holdt tilbake store beløp. Det vil skje igjen dersom palestinerne bryter alt samarbeid.
– Dersom Abbas bryter samarbeidet, så går den palestinske statskassa ganske fort tom, sier Jensehaugen.
Han tviler på om verdenssamfunnet vil dekke opp for et slikt inntektstap.
– Ingen er beredt til å ta denne regninga. Det råder donor-trøtthet i verden, og det er andre konflikter i Midtøsten som tar mer oppmerksomhet, som Syria og Jemen og flyktningene i Jordan og Libanon, sier han.
