Norske opprørere krever et borgerråd for å løse klimakrisen

Aktivister fra Extinction Rebellion inntok galleriet på Stortinget under spørretimen, og ropte ut sine krav til myndighetene. Et av organisasjonens tre krav er at myndighetene må opprette et representativt borgerråd som skal foreslå klimatiltak.
Aktivister fra Extinction Rebellion inntok galleriet på Stortinget under spørretimen, og ropte ut sine krav til myndighetene. Et av organisasjonens tre krav er at myndighetene må opprette et representativt borgerråd som skal foreslå klimatiltak. Foto: Stortinget Tv / NTB scanpix

– Det er ikke noe galt med demokratiet, men akkurat denne typen problemer kan ikke det representative demokratiet løse, sier aktivist Inger Østenstad. SV og MDG er skeptiske.

Opprørsorganisasjonen Extinction Rebellion krever handlinger mot klimaendringer gjennom ikke-voldelig sivil ulydighet. Bevegelsen har spredd seg til over 90 land, inkludert Norge.

Den norske fraksjonen har tre tydelige krav til myndighetene:

  1. Fortell sannheten! Styresmaktene må fortelle sannheten om det livstruende klimasammenbruddet og den økologiske krisen, og om nødvendigheten av hurtige og gjennomgripende omstillinger.
  2. Ta tak nå! Styresmaktene må handle for å stoppe ødeleggelsen av biosfæren og masseutryddelsen av arter, og redusere klimagassutslippene til netto null innen 2025.
  3. Styrk demokratiet! Styresmaktene må etablere og lytte til avgjørelsene fra et representativt borgerråd for å sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn.

Inger Østenstad var en av syv personer som var med å danne Extinction Rebellion Norge. Hun mener det tredje kravet gjør det mulig å finne mer effektive tiltak for å motvirke klimaendringer enn det norske politikere får til i dag.

– Problemer som klimakrisen kan ikke løses av det representative demokratiet i den formen vi kjenner det. Valgsyklusene politikerne er avhengige av er rett og slett så korte at de alltid kan skyve problemene videre til neste regjeringen, sier Østenstad til ABC Nyheter.

Hun påpeker at norske myndigheter for eksempel er veldig flinke til å sette ambisiøse klimamål, som 2020-målene, 2030-målene og 2050-målene, men at de er dårlige på å finne metoder for å klare å nå målene.

– Det er ikke noe galt med demokrati. Demokrati er en veldig fin måte å få mennesker til å leve sammen på, og komme til en form for enighet om hvordan vi skal være. Men akkurat denne type problemer kan ikke det representative demokratiet løse.

Artikkelen fortsetter under.

Inger Østenstad (63) har fått en ny, geologisk forståelse som skremmer henne. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Inger Østenstad (63) har fått en ny, geologisk forståelse som skremmer henne. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Vil ha et organ hevet over partipolitikken

Extinction Rebellions forslag om et borgerråd tar politiske beslutninger ut av partipolitikken. Det innebærer at det dannes et rådgivende organ kalt borgerråd, som velges ut på samme måte som en jury ved tilfeldig utvelgelse. Det bør være av en slik størrelse at det være representativt på alle mulige måter, for kjønn, alder, geografi, etnisitet og religion.

– Saken, i dette tilfellet konsekvensene av klimakrisen, legges fram for rådet. Det blir framlagt alle faktaene i saken, blant annet fra forskere og andre som har part i saken. Til slutt skal rådet komme med sine anbefalinger til hva regjeringen bør gjøre for å stanse klimagassutslipp og bremse klimaendringene, sier Østenstad.

Etter at rådet har oppfylt sin rolle, oppløses det. Det er ikke tenkt til å være et permanent rådgivende organ.

– Vi trenger et midlertidig organ som kan heve seg over partipolitikken og tenke globalt. Vi vil ikke forkaste demokratiet, snarere tvert imot. Vi baserer oss på at alle stemmer skal bli hørt og at alle skal ha en mulighet til å handle. Rådet kan for eksempel få samme status og mandat som en folkeavstemning har.

Borgerråd for klima finnes i Frankrike og Storbritannia

Ideen om borgerråd er ikke ny. I 2016 ble det opprettet et borgerråd i Irland som skulle vurdere fem aspekter ved grunnloven, inkludert abortlovgivning og klimalovgivning.

Per dags dato er tre av fem saker ferdigbehandlet. Abortloven ble behandlet først, hvor borgerrådet anbefalte substansielle reformer og lagde rammene for debatten rundt folkeavstemningen i 2018, som endte at det ble lov for kvinner å ta abort.

President Emmanuel Macron i Frankrike har nylig etablert et borgerråd i Frankrike med 150 tilfeldig valgte deltakere, som nettopp skal foreslå hvordan landet kan kutte klimagassutlsipp med 40 prosent innen 2030.

Storbritannia er i ferd med å få et lignende borgerråd på plass.

SV: – Grunnleggende uenig

Til tross for at ideen om borgerråd fenger i andre europeiske land, fenger den ikke norske politikere. Miljøpartiet de grønne og SV er enige om at demokratiet er godt nok til å løse klimakrisen uten at man utnevner et representativt borgerråd i tillegg.

– Jeg er grunnleggende uenig med Extinction Rebellion i at vårt demokrati ikke er i stand til å løse klimakrisen. Det eneste som trengs er politisk vilje til å sette i gang de tiltakene som gir oss store nok utslippskutt, sier stortingspolitiker og SVs klimapolitiske talsperson, Lars Haltbrekken til ABC Nyheter.

SV-politikeren påpeker at det ikke har vært mangel på forslag om hvordan Norges klimagassutslipp kan kuttes som har vært problemet.

– Jeg tok en titt i stad, og siden 1990 er det laget nesten 10 kilo med offentlige utredninger som viser hvordan Norge kan kutte utslipp. Det som har vært problemet så langt er at oljeindustrien har hatt for mye makt over klimapolitikken. Det har ikke vært tøffe nok politikere som har stått opp mot oljeindustrien, og som har vært villige til å gjennomføre de utslippskuttene som trengs.

Artikkelen fortsetter under.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken håper på grønnere politikk nå som Frp har takket for seg i regjeringen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken håper på grønnere politikk nå som Frp har takket for seg i regjeringen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Haltbrekken tror at flere politikere vil ta alvoret innover seg og tørre å ta mer ansvar etter hvert som de ser klimakrisen avtegne seg.

– Det er fullt mulig for politikere i dag å ta ansvar for de utfordringene vi står foran. Det handler om å tørre å vise lederskap. SV la fram 30 nye forslag på Stortinget tirsdag om hvordan utslipp kan kuttes framover, og fredag presenterte Klima- og miljødepartementet sin nye «klimakur» om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030.

Et uavhengig borgerråd bestående av personer fra ulike miljøer med ulik bakgrunn kan godt ha en god hensikt, og komme med nyttige innspill til politikere, tror Haltbrekken.

– Men det er ikke først og fremst mangel på forslag, ideer og innspill som har vært problemet. Jeg vil advare mot å legge politiske beslutninger til et borgerråd som ikke er demokratisk valgt. Det svekker demokratiet og den nødvendige oppslutningen om klimapolitikken som må føres.

Vil heller senke stemmeretten til 16 år

Hulda Holtvedt er leder for Grønn Ungdom. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Hulda Holtvedt er leder for Grønn Ungdom. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Miljøpartiet de grønne deler SVs syn om at klimakrisen må løses gjennom eksisterende demokratiske strukturer.

– Det er ikke nødvendigvis mer demokratisk å ha et lite råd med mennesker som ikke har blitt valgt av andre. Jeg er skeptisk til å skape utenomdemokratiske kanaler hvor man kan få vedtatt politikk, sier leder for Grønn ungdom, Hulda Holtvedt, til ABC Nyheter.

Både MDG og SV mener heller demokratiet bør utvides slik at flere får stemmerett.

– Jeg tror en viktig grunn til at vi mangler gode klimatiltak i Norge er at eldre velgere veier tungt. Derfor bør vi utnytte demokratiets muligheter ved å senke stemmeretten til 16 år, fortsetter Holtvedt.

Hun sier videre at både hun og MDG er positive til alle organisasjoner som kjemper for klimaet.

– Vi er enig med Extinction Rebellion i mye, men jeg vil advare sterkt mot å løse klimaproblemer utenfor demokratiet. Vi bør ikke gå utenom stortingspolitikken, men heller jobbe for å få flere til å stemme grønt i årene som kommer. Endring i klimapolitikk må skje gjennom valg.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært