Video: Tiltakene ble presentert under Klimakur 2030.
Ny klimakuttplan:Klimakur 2030: Slik skal Norge halvere sine klimautslipp på ti år
Bare utslippsfrie biler fra 2025 og mindre norsk kjøttproduksjon som legger 1 million dekar brakk og reduserer sysselsettinga i norsk jordbruk med 5000 årsverk. Det er blant tiltakene som listes opp i Klimakur 2030.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klimakur 2030:
Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon av norske klimautslipp fra sektorer som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem i 2030 sammenlignet med 2005. Katalogen ble overrakt til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn av Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro 31. januar.
Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. For alle ikke-kvotepliktige utslipp er mulighetene for kutt og tiltakskostnader analysert, og barrierer og mulige virkemidler for å utløse utslippskuttene er vurdert.
De som står bak Klimakur 2030 er en faggruppe der Miljødirektoratet har ledet og koordinert arbeidet. Gruppen består ellers av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.
Fra fag til politikk: Rapporten vil være et viktig faglig underlag når regjeringen skal legge fram en stortingsmelding seinere i år for hvordan den skal nå sine utslippsmål for 2030.
Les mer om Klimakur 2030 hos Miljødirektoratet
– Klimadebatten er preget av mye synsing. Folk tror at dette vil funka, folk tror at noe annet er mye viktigere.
Men klimapolitikk er ikke et trosspørsmål – verken at klimaendringer foregår eller hva som vil fungere for å stoppe dem, sa nyslått klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da han innledet «Klimakur 2030» fredag.
Se video over!
– Klimapolitikk er et spørsmål om noe så spennende som millioner tonn CO2-ekvivanter, og hva som må til for å fjerne dem, fastslo han.
Klimakur 2030 er en stor katalog av klimatiltak i viktige samfunnssektorer som landbruk, transport og bygninger. Utredningen ble overrakt til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn av Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.
– Vi har vurdert hvilke tiltak som skal til for å redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor med 40 millioner tonn i alt på de ti årene fram til 2030, sa Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro, som har ledet arbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er ti millioner tonn mer enn hva som skal til for å halvere utslippene, som er målet.
– Det gir dere litt spillerom – og det kan dere trenge, sa Hambro.
Norge skal samarbeide med EU også på denne sektoren.
De enkelte land får årlig et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor.
På ti år er gapet mellom målet og hva det nå ligger an til med dagens vedtatte tiltak 30 millioner tonn, hvis vi skal oppnå 50 prosent kutt.
Klimakur-rapporten anbefaler ikke hvilke tiltak politikerne skal gjøre. Rapporten skal nå ut på høring, og deretter skal regjeringen i løpet av året komme med en stortingsmelding.
Reduksjonen i de viktigste sektorene ble gjennomgått under presentasjonen fredag morgen i Oslo:
- 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra veisektoren
- 7,5 millioner tonn fra skipsfarten
- 5,1 millioner tonn fra jordbruket
Elektrifisering og avansert biodrivstoff
For veitransporten forutsettes 100 prosent utslippsfrie nye personbiler, bybusser og lette varebiler innen 2025. Tyngre varebiler skal være 100 prosent utslippsfri innen 2030, mens 50 prosent av lastebilene skal være utslippsfrie innen 2030.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessuten kan man effektivisere og bedre logistikken for gods- og varetransport, og overføre fra vei til sjøtransport.
– Etterspørselen etter biodrivstoff vil bli det samme i 2030 som i dag, fordi de andre tiltakene legger opp til elektriske løsninger. Vi legger til grunn at bare avansert biodrivstoff som ikke fører til konflikter med matproduksjon eller arealendringer, forteller Ellen Hambro.
Norge vil fortsatt være avhengig av import av biodrivstoff.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har kommet fram til at 34 prosent av tiltakene løses med elektrifisering. Det kan øke strømforbruket med 6 TWh, 4 prosent av det årlige forbruket i landet. Det gir nye behov for ladekapasitet og nett. Det vil koste 8 milliarder kroner å bygge ut ladestasjoner og nytt nett.
Hambro: – Omlasting gir én lastebil til kunden
– En gjennomsnittlig personbil har en levetid på 18 år. Busser og større kjøretøyer har kortere levetid. Selv om det tar lenger tid før teknologien kommer for tyngre kjøretøy, har de kortere utskiftingstakt, kommenterer Ellen Hambro til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dermed blir også omleggingen til mer klimavennlige tunge biler raskere.
– Bedre samordning av varetransport vil også gi gevinster. Lastebiler skal ikke gå halvfulle. Omlastningsstasjoner i utkanten av byene kan sørge for fellestransport inn til kundene, påpeker Miljødirektorat-sjefen.
Dramatisk for bønder og bygder
Direktør Geir Grønningsæter fra Landbruksdirektoratet ga signaler om omveltninger i norsk jordbruk og bygder som følge av de foreslåtte klimatiltakene:
Endret kosthold og redusert matsvinn skal gi 5,1 millioner tonn, hvorav 4,4 millioner tonn kan oppnås ved å produsere og spise mindre kjøtt, enten ved å redusere norsk jordbruksproduksjon eller å legge den om.
Redusert matsvinn kan gi 9 millioner tonn lavere jordbruksproduksjon i 2030.
– Når det gjelder endret kosthold har vi valgt en middelverdi for mindre kjøtt, mer fisk, frukt, grønnsaker og korn. Vi har lagt til grunn at en høyere andel av det som forbrukes, skal produseres i Norge, sa Grønningsæter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tiltakene reduserer sysselsettingen i norsk jordbruk med 5000 årsverk. 1 million dekar jordbruksarealer vil gå ut av drift. Dette vil få konsekvenser for kulturlandskap, bosetting og biologisk mangfold, framholdt Grønningsæter.
Står støtt på kuttene - uenige om måten
– Vi har allerede inngått en avtale om utslippskutt i landbruket med organisasjonene, som tilsvarer målet i Klimakur, sa statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan kom også med en oppfordring til forbrukerne:
– Husk at når du skal spise kjøtt innafor det anbefalte, så er klimautslippene franorsk kjøtt en tredjedel eller en fjerdedel av kjøtt fra Sør-Amerika. Så spis norsk!
Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag stiller seg bak målet om 5 millioner tonn i klimakutt, men vil gjøre det på en annen måte:
– Vi står støtt på den inngåtte klimaavtalen på 5 mill tonn og skal gjennomføre klimakutt i jordbruket, det har vi forpliktet oss til. Men vi skal gjennomføre det på en måte som opprettholder matproduksjon og areal rundt i landet, i motsetning til hva som vil være konsekvensen av rapportens foreslåtte kutt i kjøttforbruket, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra Klimakur til Klimakur
Klimakur 2030 kommer ti år etter at Klimakur 2020 ble lagt fram 17. februar 2010 av samme direktør Hambro i det som da het Klima- og forurensningsdirektoratet.
Målet den gang var å kutte norske klimautslipp med minst 15 millioner tonn innen 2020, til maksimum 47 millioner tonn i det året vi nå har startet på.
Fasiten i 2018 endte på 52 millioner tonn.
Før og etter er det laget utallige klimautredninger og handlingsplaner. Da daværende miljøvernminister Erik Solheim i 2008 lanserte forrige Klimakur, forela ABC Nyheter ham 6,5 kilo klimautredninger og spurte:
Hvorfor utrede enda mer - bør det ikke heller gjøres noe?
Solheims reaksjon kan du se i denne videoen:
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Politikerne drukner Norge i klimautredninger
Hva nytt fra 2020 til 2030?
– Om noen dager er det ti år siden du la fram Klimakur 2020. Hva er de viktigste nye tiltakene i Klimakur 2030 i forhold til 2020?
Artikkelen fortsetter under annonsen– En god del av det vi kom fram til for ti år siden, har blitt politikk. Som forbud mot nydyrking av myr, og masse elbiler på veiene. En god del tiltak vi har utredet nå er nye, eller går lenger enn i 2010.
– Hva er det nye?
– Dette er en annen type analyse som går grundigere til verks og leter i alle kriker og kroker. Av nye ting vi har sett på, er ikke-veigående maskiner, sier Hambro.
Rapporten Klimakur 2030 er sammen med alle vedleggene på over 1000 sider. Du finner alt her hos Miljødirektoratet.
