GJENGROING: Mindre kjøttspising gir mer gjengroing av Norge ifølge ny rapport. Her beiter sauer langs Mølstervegen med utsikt mot Voss sentrum og Vangsvatnet Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Nye rapporter:Med redusert kjøttforbruk i Norge vil en tredjedel av dyrka jord gro igjen
Redusert kjøttproduksjon i verden vil gi mindre klimautslipp. I Norge vil det kunne føre til at en tredjedel av matjorda og en tredjedel av sysselsettinga i jordbruket forsvinner, ifølge rapporter fra Nibio og Menon Economics.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
På oppdrag fra Animalia og MatPrat har Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Menon Economics i tre ulike rapporter sett på konsekvensene av et redusert kjøttforbruk i Norge.
De er dramatiske, skal vi tro konklusjonene:
Hvis forbruket av alle kjøttslag unntatt fjørfekjøtt blir redusert med 45 prosent i 2027 sammenlignet med 2017, vil rundt 30 prosent av dagens jordbruksareal gå helt ut av matproduksjon.
Opplysningskontoret for egg og kjøtt står bak MatPrat, mens Animalia eies av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF).
– Uten sterke politiske virkemidler vil trolig mye areal gå ut av drift hvis kjøttforbruket reduseres, fordi det meste av jordbruksarealet er lite egnet til å produsere annet enn fôr. Det vil også kreve betydelig endring hos den norske forbruker, og handelen, sier seniorøkonom Siri Voll Dombu fra Menon Economics i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRapportene kommer få dager før Miljødirektoratet 31. januar skal presentere sin nye Klimakur-rapport om hvilke tiltak som skal til for å halvere norske klimautslipp fra 2005 til 2030.
Så mye poteter og grønt må vi spise da
Nibios rapport viser at bare rundt 5 prosent av av arealet som i dag brukes til gressproduksjon som kuer, sauer og geiter ernærer seg av, sannsynligvis vil bli omdisponert til å dyrke planter som vi mennesker spiser.
– Omdisponering av fem prosent av dagens gressareal til produksjon av planter til humant konsum forutsetter at hver innbygger må spise i gjennomsnitt 65 kilo mer poteter og grønnsaker enn i dag, ni kilo mer matbygg eller mathavre, seks kg mer norsk hvete og fire kilo mer olje- og belgvekster, sier Dombu.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ned med folk og selvforsyning
Dersom kjøttforbruket reduseres med 45 prosent, vil det gi en nedgang på 16.000 årsverk. Det er mer enn en tredjedel av sysselsettinga på 45.000 årsverk i jordbruket i 2019, ifølge foreløpige anslag fra Budsjettnemnda for jordbruket
Artikkelen fortsetter under annonsenRedusert kjøttforbruk vil få størst konsekvenser i Rogaland, Trøndelag og Innlandet, som er fylkene med mest husdyrproduksjon i dag.
En omlegging av matvanene i den størrelsesorden det her er snakk om, vil også ramme Stortingets mål om økt sjølforsyning av mat her i landet, særlig målt i proteinmengde.
Selvforsyningsgraden av mat produsert med norske råvarer synker med hele 12 prosentpoeng fra 53 prosent, målt i proteinmengde. Fallet er atskillig mindre målt i energi, fra 44 til 42 prosent, ifølge Nibio.
– Bærekraft er mer enn klima
– Mange har fått med seg at rødt kjøtt har et relativt høyt klimagassbidrag, og undersøkelser viser at 29 prosent av norske forbrukere planlegger å redusere inntaket av
rødt kjøtt. Men bærekraft er mer enn klimagassutslipp, sier direktør Dag Henning Reksnes i MatPrat i pressemeldingen.
Han påpeker at norskprodusert egg og kjøtt er vesentlig for vår selvforsyningsgrad, vår matsikkerhet og for at vi skal kunne utnytte ressursene vi har til matproduksjon best mulig.
– Det er kun tre prosent av vårt landareal som er dyrkbar jord, og det er viktig å diskutere hvordan vi skal utnytte disse ressursene best mulig. Redusert husdyrhold og kjøttproduksjon vil få konsekvenser for den norske matproduksjonen, og det er det viktig å belyse, kommenterer Reksnes.
