Ap-politiker om mangel på oppfølging etter spontanabort: – Overraskende og trist

18. januar publiserte NRK en sak om Janett, en kvinne som har spontanabortert 10 ganger. På tirsdag fortalte paret i et nytt intervju med NRK at de ikke hadde fått tilbud om oppfølging i etterkant av noen av spontanabortene.

– At man ikke blir tilbudt mer hjelp etter spontanabort er helt uforståelig. Den eneste jeg har pratet med er kantinedama på sykehuset, forteller mannen Mathias Rogn Falkevik til NRK.

– Par møtes på en teknisk og kald måte

Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) forteller at flere i partiet har fått henvendelser fra folk som forteller at de ble møtt med lite forståelse i helsevesenet etter en spontanabort, i etterkant av at NRK-sakene ble publisert.

– Jeg blir lei meg når jeg hører om par som møtes på en teknisk og kald måte med beskjed om at «Men dette er helt vanlig. Dette skal du ikke tenke så mye på», skriver hun i en tekstmelding til ABC Nyheter.

På torsdag sendte hun et skriftlig spørsmål til helseministeren hvor hun ba ministeren «gripe fatt i saken»: Hva slags initiativ vil statsråden ta for å sørge for at denne pasientgruppen blir tatt på alvor og vil statsråden benytte anledningen til å bedre dette i forbindelse med revisjonen av veilederen i gynekologi nå i 2020?

Stortingsrepresentanten begrunner dette med at mange opplever spontanabort som en stor belastning og en sorg. Hun understreker at det at noe er «vanlig» ikke nødvendigvis betyr at det også er enkelt og uproblematisk.

Man vet ikke nøyaktig hvor stor andel av graviditeter som ender i spontanabort ettersom mange tidlige spontanaborter oppleves som en unormal mens, og derfor ikke oppdages. Men Sex og samfunn anslår at tallet ligger mellom 20 og 25 prosent av alle graviditeter.

De fleste spontanaborter skjer innen uke 12, men man får ikke tilbud om å delta i sorggrupper før det skjer i uke 23 eller senere, altså når et foster teller som en person som norsk helsevesen har ansvar for.

Les også: Argentinere skal protestere mot fengsling etter spontanabort

– En gylden mulighet

Til ABC Nyheter sier Vågslid at hun tror det viktigste er å ikke undervurdere hvordan parene som står i disse situasjonene har det, og at veiledere og retningslinjer avspeiler alvoret i hvordan det oppleves. Hun mener det er problematisk at par ikke får bedre oppfølging eller tilbud om behandling i de tilfellene hvor det er snakk om gjentakende aborter.

– Jeg må også si at jeg er overrasket over at så mange har meldt om at de ikke føler de blir tatt på alvor. Jeg trodde faktisk ikke at det var slik.

Vågslid trekker frem at den nasjonale veilederen i gynekologi og fødsel skal revideres i 2020. Veilederen har egne retningslinjer for svangerskapsomsorgen, men spontanabort er ikke nevnt blant punktene helsepersonell bes snakke om med den gravide.

– Jeg mener det er en gylden anledning for helseministeren til å ta initiativ til rette opp dette, sier hun.

Helseministeren har ikke svart på det skriftlige spørsmålet enda. Siste frist for å svare er fredag 31. januar.

Les også: – Opp til 30 prosent av alle graviditeter ender som spontanabort

Mange vet ikke hvor de kan få hjelp

Daglig leder i Stiftelsen Amathea, Andrea Skaarer Kreutz, forteller at både mennene og kvinnene ofte har et behov for å snakke med noen etter en abort eller spontanabort. Antallet menn som tar kontakt har økt de siste årene. Foto: Stiftelsen Amathea

Den statsstøttede stiftelsen Amathea tilbyr samtaler til personer som har opplevd spontanabort, både enkeltpersoner og par. Stiftelsen har det eneste tilbudet av denne typen i Norge, og har hatt en jevn økning i henvendelser som handler om spontanabort de siste årene, ifølge daglig leder Andrea Skaarer Kreutz.

Hun mener at det kan være utfordrende å skulle skrive en veileder for nøyaktig hvordan man bør møte en person som har opplevd en spontanabort fordi det er veldig forskjellig hva folk har behov for, men understreker at alle burde få vite om at muligheten for oppfølging finnes.

– Vi opplever et stort behov. Noen går det helt bra med – folk er forskjellige – men de som opplever senere spontanaborter syns ofte at det er mer krevende, sier hun til ABC Nyheter.

De som tar kontakt har behov for å snakke om opplevelsen sin og kan være engstelige for å prøve å bli gravide igjen, fordi de er redde for å spontanabortere på nytt.

Skaarer Kreutz forteller at det skrives lite i pressen om tilbudene som finnes, både når det gjelder spontanaborter og selvvalgte aborter, og at det er et gjentakende problem at folk ikke vet hvem de skal kontakte for å få hjelp.

– Vi opplever at det er veldig tilfeldig om folk får informasjon om oss på sykehusene. De som finner oss har ofte googlet, forteller hun.

På spørsmål om hva som bør gjøres annerledes fra politikernes side, understreker Skaarer Kreutz at tjenesten fungerer godt i dag og har høy brukertilfredshet.

– Men det som overrasker meg er hvor lite politikere selv vet om oss. Særlig den siste tiden, når det har vært så mye snakk om abortloven. Da er jo vi et tilbud de kunne bygget på.