Stille diplomati og forsøk på mekling mellom USA og Iran

Både president Donald Trump og hans iranske motparter ser ut til å ønske nedtrapping, etter å ha vist militære muskler.

Trump understreket onsdag at han er villig til å forhandle med Iran, men har samtidig skjerpet sanksjonene mot landet. Ingenting tyder derfor på at iranske ledere vil takke ja til invitasjonen med det første.

Flere andre har via bakkanaler forsøkt å dempe konflikten mellom USA og Iran og lokke partene til forhandlingsbordet, og fredag diskuterete EUs utenriksministre utviklingen.

Brøt atomavtalen

Konflikten mellom amerikanerne og Iran blusset opp da Trump i mai 2018 trakk USA fra atomavtalen som var inngått tre år tidligere og kunngjorde at han ville føre en politikk basert på «maksimalt press».

Siden har han gradvis skjerpet sanksjonene, noe som har rammet Irans økonomi og viktige oljeindustri hardt.

EU og de øvrige signaturlandene – Storbritannia, Kina, Frankrike, Tyskland og Russland – tar avstand fra Trumps politikk og har forsøkt å slå ring om atomavtalen, noe som har resultert i krass kritikk fra amerikansk side.

Støtte til militsgrupper

Iran har møtt Trumps «maksimale press» med kraftig retorikk og motstand og har ifølge USA svart med angrep mot saudiarabiske oljeanlegg og tankskip i Persiabukta. Landet nekter rett nok for dette, og det er heller ikke bevist.

Iran anklages også for å ha trappet opp støtten til militsgrupper flere steder i Midtøsten, blant annet i Irak, der en amerikansk statsborger i desember ble drept i et angrep fra Kataeb Hizbollah.

USA svarte med å angripe flere av militsens baser i Irak. Minst 25 militssoldater ble drept, noe som fikk hundrevis av demonstranter til å forsøke å storme USAs ambassade i Bagdad.

Få dager senere likviderte USA den iranske generalen Qasem Soleimani og en av Kataeb Hizbollahs ledere i et droneangrep, noe som igjen resulterte i et iransk missilangrep mot to amerikanske militærbaser i Irak.

Iran varslet angrepet på forhånd, og ingen ble drept eller såret, og USA har heller ikke fulgt opp med nye angrep. Ingen av partene ser derfor ut til å ønske ytterligere opptrapping.

Skeptiske til Pompeo

Iranerne fester ikke lit til Trumps forhandlingsvilje, all den tid han samtidig skjerper sanksjonene. De etterlyser tegn på velvilje fra amerikansk side, først og fremst sanksjonslette, forteller diplomatiske kilder.

Iran er også dypt skeptiske til utenriksminister Mike Pompeo, som satt i Kongressen og tok til orde for flyangrep mot landet da atomavtalen var i ferd med å ta form i 2014.

At Pompeos departement nylig nektet å utstede visum til Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif som skulle møte i FNs sikkerhetsråd, var heller ikke egnet til å blidgjøre.

Budbringere og meklere

Sveits, som har representert USA diplomatisk i Iran siden revolusjonen i 1979, fungerer som budbringer mellom de to partene.

Etter USAs attentat på Soleimani er det utvekslet flere diplomatiske noter, bekrefter en talsmann for den sveitsiske regjeringen, Pierre-Alain Eltschinger. Innholdet i notene er ikke kjent.

Iran har også bedt Pakistan bistå i kontakten med Washington, vel vitende om at landets statsminister Imran Khan har et godt forhold til Trump.

Tiden ikke inne

Omans utenriksminister Yousuf bin Alawi har også tidligere fungert som mellommann og besøkte sist uke Teheran. Etter møtene der konstaterte han at tiden ikke var inne for mekling.

Frankrikes president Emmanuel Macron forsøkte sist høst å bringe Trump og Irans president Hassan Rouhani sammen under FNs hovedforsamling i New York, men uten å lykkes. Han har hatt lange samtaler med den iranske presidenten de siste dagene.

Senere i måneden kommer en ny anledning når Trump etter planen skal delta under Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits. Iran har også lovet å sende en høytstående delegasjon, men det er uklart om Rouhani reiser.