Spanias nye regjering er på plass

Den spanske nasjonalforsamlingen sier ja til statsminister Pedro Sanchez' nye mindretallsregjering. Foto: AP / NTB scanpix
Den spanske nasjonalforsamlingen sier ja til statsminister Pedro Sanchez' nye mindretallsregjering. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med knappest mulig flertall har den spanske nasjonalforsamlingen sagt ja til fungerende statsminister Pedro Sanchez' nye koalisjonsregjering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sanchez og hans parti, sosialdemokratiske PSOE, danner dermed en mindretallsregjering med det venstreorienterte partiet Unidas Podemos. Det betyr slutten på en flere måneder lang dødperiode i spansk politikk.

Den nye regjeringen er Spanias første koalisjonsregjering siden demokratiet ble gjeninnført på 1970-tallet.

167 ja, 165 nei

167 av de 350 representantene i nasjonalforsamlingen sa ja til regjeringsdannelsen. 165 sa nei, mens 18 avsto fra å stemme.

I den første avstemningen søndag lyktes ikke Sanchez. Da trengte han minst 176 stemmer for å kunne fortsette som statsminister.

I tirsdagens avstemning holdt det imidlertid med simpelt flertall, noe det på forhånd var ventet at han ville få etter at han inngikk en avtale med det katalanske partiet ERC om at de skulle avholde seg fra å stemme.

Sanchez hadde også sikret seg støtte fra det baskiske nasjonalistpartiet PNV.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringsplattform

I regjeringsplattformen som PSOE og Unidas Podemos la fram like før nyttår, går de to partiene blant annet inn for å øke skattene for rike, trekke tilbake en rekke arbeidsmarkedsreformer som den forrige, konservative regjeringen innførte, og øke minstelønna.

Også selskapsskatten skal økes til minimum 15 prosent, mens bankene må belage seg på å betale 18 prosent.

Spanias største fagforening CCOO er i hovedsak positiv til plattformen, men kritiserer samtidig den nye regjeringen for «manglende ambisjoner», især når det gjelder skattenivået, som fortsatt er lavere enn gjennomsnittet i Europa.