Anne Enger advarer nei-siden: EU-kampen kan komme tilbake

– Det kan komme når som helst, sier Anne Enger til NTB.

Senterpartiets daværende leder Anne Enger, idet hun stemmer nei til EU på Skjønhaug skole. Foto: Jens-erik Syversen / NTB scanpix

Torsdag er det nøyaktig 25 år siden folkeavstemningen der norske velgere for annen gang sa nei til EU. Enger var den store seierskvinnen den gang. Nå tror hun det godt kan hende at EU-debatten blusser opp igjen.

– Akkurat nå er det ikke noe særlig diskusjon i den retning, sier hun.

– Men jeg tenker nok at det er folk som ønsker det. Så jeg sier til neifolk at vi må være klar.

Kommentar: Er det slutt for demokratiet nå?

Nei-dronningen

I mediene ble hun kalt nei-dronningen. Men det var ikke hennes begrep. Enger beskriver nei-siden som en bred bevegelse og et lagarbeid der hun selv, som den gang ledet Senterpartiet, bare var én brikke.

Hun bekrefter at hun er like mot EU i dag som hun var i 1994.

– Ja, det er jeg, sier Enger.

– Jeg har forståelse for folk som har ansett EU for å være et fredsprosjekt. Men jeg kan ikke se det sånn. Hvis det hadde framstått som et fredsprosjekt for meg, så ville jeg kanskje ha støttet det. Men jeg tenker at dette er et prosjekt som først og fremst fremmer kapitalens interesser ved de fire friheter og markedsliberalismen, sier hun.

Les også: Derfor savner ikke Anne Enger politikken

«Seier'n er vår»

Den kvelden i 1994 holdt nei-siden en stor valgvake i Oslo Spektrum. Men Enger er ikke en sånn «armene i været»-person. Hun satt i stedet for seg selv sammen med noen rådgivere.

Klokka hadde passert midnatt da hun endelig kom til valgvaken.

– Da eksploderte det i den salen. Jeg gikk litt ved siden av meg selv, forteller hun.

Jubelen sto i taket. Forsamlingen sang «Seier'n er vår».

Anne Enger og statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) under partilederdebatten etter folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

– Vi sier ja til Europa. Ja til solidaritet, men nei til union. Nå fortsetter vi kampen mot fremmedfrykt og rasisme her hjemme, sa Enger fra talerstolen.

Forfatter: EØS-avtalen førte til nei-flertallet i 1994

Ble beskyldt for løgn

Enger mener svaret på hvorfor nei-siden vant, er enkelt:

– Vi hadde de beste argumentene!

Det handlet om folkestyre, miljø og solidaritet. I debattene var det mye humor og stort engasjement. Men det ble også ampert. Under den avgjørende TV-debatten rant begeret over for statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap).

Da Enger hevdet at EU ville føre til svekkede faglige rettigheter, beskyldte Brundtland henne for løgn.

– Da følte jeg meg litt maktesløs, for du sitter jo der på direkten.

Aktuelt: Brundtland mener Støre har hatt uflaks

Bekymret for sosial uro

Enger mener ettertida likevel har vist at hun hadde rett.

– Det jeg er bekymret for, er at det blir så store forskjeller at det blir sosial uro, sier hun.

Hun viser til det som i EU-kampen ble kalt «grønne enker», det vil si pendlerkoner som blir igjen, mens mennene jobber andre steder, bor kummerlig og sender penger hjem.

– I mitt ideelle samfunn bor familier sammen og ikke i brakker, sier Enger.

Tybring-Gjedde: – Jeg er helt enig med Willoch

Fire friheter

En annen bekymring er den veksttenkningen som ifølge Enger ligger til grunn for EU og EØS.

Nei til EUs daværende leder Kristen Nygaard sammen med Senterpartiets leder Anne Enger og KrF-leder Kjell Magne Bondevik i et fakkeltog mot norsk medlemskap i EU. Demonstrasjonen samlet over 25.000 deltakere. Foto: Johnny Syversen / NTB scanpix

– Jeg er skeptisk til om det er mulig å redde klimaet med den veksten vi har, og det økonomiske systemet vi har.

Kjernen er de fire friheter: fri bevegelse av varer, tjenester, arbeid og kapital. Men Enger liker de opprinnelige fire friheter bedre. De ble lansert av USAs president Franklin D. Roosevelt i 1941 og var ytringsfrihet, trosfrihet, frihet fra frykt og frihet fra nød.

– Det verden trenger nå, er en kraftfull renessanse for disse opprinnelige fire friheter.

Bondevik advarer Solberg: – Vi bør ikke komme i den situasjonen