Kinas overvåkning i Oslo

Denne høsten har Kina forsterket sikkerhetstiltakene rundt ambassaden i Oslo. Nå henger det mer enn tyve synlige overvåkningskameraer langs gjerdet, og minst fem av dem kan sannsynligvis zoome, målrettes og lagre data.

Etter å ha mottatt en bekymret henvendelse fra en norsk privatperson ba Utenriksdepartementet (UD) om en uttalelse fra Datatilsynet. I slutten av oktober kom svaret - overvåkningen skal varsles og kameraene må rettes mot ambassadens gjerde.

«UD bør snarlig ta affære», sier mannen som henvendte seg til UD i første omgang. Han ønsker ikke å stå fram med navn, «da jeg i fremtiden kan trenge et turistvisum til landet».

Han mener UD bør se på alle ambassaders bruk av kameraovervåking siden norske borgere bør «skjermes mot å bli fanget opp av bevegelige kameraer som når utenfor selve ambassadeområdet». Mannen understreker at publikum skal også varsles ved oppslag om slik overvåking.

Kom nye kamera i høst

Han henvendte seg til Datatilsynet og UD i juni. Men etter den tid synes det å ha kommet opp enda flere kameraer.

– Vi har ganske ofte demonstrasjoner foran ambassaden. I oktober registrerte vi at det var satt opp flere videokameraer, og flere av dem ganske avanserte og kan zoome og beveges, sier Adiljan Abdurhim, sekretær og talsmann for Den norske Uighurkomiteen.

Det finnes i dag ingen skilt eller oppslag som advarer forbipasserende om kinesernes utstrakte bruk av videoovervåkning på Vindern i Oslo Vest. Flere av kameraene er helt tydelig plassert slik at de fanger opp områder langt utenfor gjerdet som omkranser det storslåtte bygget.

Et kamera er vendt rett mot Vinderntorvet og mot verandaene i et bygg rett over gata. ABC Nyheter har vist bilder av kameraene til teknisk ekspertise som slår fast at minst fem av dem kan styres og zoomes, såkalte PTZ-kamera (pan–tilt–zoom).

Abdurhim sier at de nye kameraene minner om de som er satt opp i Øst-Turkestan, et begrep som også benyttes om den kinesiske provinsen Xinjiang hvor de fleste uighurene har tilhold. Han frykter at ambassaden benytter seg av teknologi som kan gjenkjenne ansikter.

– Slike data kan bli brukt til å presse eller true folk. Vi frykter for at kameraene brukes til å samle inn personsensitive data. Kinesiske myndigheter øver et stort press på uighurer, også i Norge, sier uighurenes talsmann.

Ber myndighetene gripe inn

Abdurhim håper at de avanserte overvåkningskameraene blir fjernet. I tillegg vil hans organisasjon henvende seg til både Datatilsynet, UD og PST for å sikre seg mot at dataene om norske statsborgere ikke misbrukes.

– Vi er norske borgere, selv om vi har tilknytning til Øst-Turkestan, påpeker han.

– Vi forventer derfor at norske myndigheter griper inn. Datainnsamlingen skaper stor frykt, og påvirker dagligliv og jobb. Jeg er bekymret for hva som vil skje med barna mine og familien, sier Abdurhim.

I sitt svar til UD skriver Datatilsynet at «det kan tenkes at ambassaden har en sikkerhetssituasjon som tilsier økte sikkerhetstiltak», men at dette må organiseres slik at personvernet blir hensyntatt.

Tilsynet understreker at det må benyttes mindre inngripende tiltak etter som det «veier tungt» at man skal kunne ferdes på offentlige områder uten overvåkning. De anbefaler at kameraene rettes mot gjerdet, og at områder man ikke har berettiget interesse av å overvåke sladdes.

«En annen mulighet for dataminimering er å deaktivere eventuelle muligheter til styrbarhet og zoom», skriver Datatilsynet som konkluderer med at «kameraovervåkningen skal uansett varsles, for eksempel med skilt».

«Forventer» at norsk lov følges

I UD er man lite villig til å kommentere de mulige bruddene på personvernet.

I en epost til ABC Nyheter heter det at UD «forventer» at ambassadene i Oslo følger norsk lov.

«For øvrig viser vi til Datatilsynet, og deres vurderinger», heter det.

Departementet vil ikke gå konkret inn på hvilke beskjeder som er formidlet til den kinesiske ambassaden på Vindern:

«UD har kontinuerlig kontakt med utenlandske ambassader i Oslo om en rekke spørsmål, herunder sikkerhet. Det er ikke naturlig å kommentere innholdet i slik dialog med ambassader».

Det har ikke lykkes ABC Nyheter å få svar fra den kinesiske ambassaden om denne saken, til tross for flere henvendelser.