Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De første TV-sendte høringene foregår i Representantenes hus onsdag og fredag. Blant dem som skal avgi forklaring, er tre embetsfolk som tidligere har vitnet bak lukkede dører i et kjellerlokale i Capitol Hill: USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, statssekretær George Kent i utenriksdepartementet og Taylors forgjenger i Ukraina Marie Yovanovitch.
Det er fjerde gang i historien at det er innledet riksrettsetterforskning mot en amerikansk president, men ingen av de tre andre ble dømt.
Fakta om riksretts-etterforskningen av Trump:
* 25. juli hadde USAs president Donald Trump en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj der han ba Ukraina etterforske demokraten Joe Biden og hans sønn Hunter, som har sittet i styret til et ukrainsk gasselskap.
* Noen dager tidligere hadde Trump stanset en utbetaling på 390 millioner dollar (nær 3,6 milliarder kroner) i militær bistand til Ukraina.
* Kjernen i etterforskningen er hvorvidt Trump brukte militærbistanden som brekkstang for å presse Ukraina til å etterforske mannen som kan bli hans motstander under presidentvalget neste år.
* Innholdet i telefonsamtalen ble kjent i midten av september som følge av et internt varsel til generalinspektøren for de amerikanske etterretningstjenestene og påfølgende lekkasjer til pressen.
* 24. september kunngjorde demokraten Nancy Pelosi at det innledes en etterforskning i Representantenes hus som kan føre til at Trump blir stilt for riksrett.
* Trump har kalt granskningen for en heksejakt. Han krever å få vite hvem varsleren er. Han har også gitt sine rådgivere ordre om ikke å vitne fordi han mener de har rettslig immunitet. Han har erkjent at han ba Ukraina etterforske Biden og hans sønn for korrupsjon, men nekter for å ha gjort noe galt.
* Etterforskningen foregår i tre komiteer: etterretningskomiteen, utenrikskomiteen og tilsyns- og reformkomiteen. Siden 3. oktober har rundt tolv vitner forklart seg bak lukkede dører. Blant dem er USAs tidligere spesialutsending til Ukraina, Kurt Volker, sikkerhetsrådgiveren Alexander Vindman og EU-ambassadør Gordon Sondland.
* Avtroppende energiminister Rick Perry, Trumps stabssjef Mick Mulvaney og USAs avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton er blant en rekke personer som nekter å vitne.
* Etterforskerne krever også opplysninger fra Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, utenriksminister Mike Pompeo, justisminister William Barr og visepresident Mike Pence. Både Det hvite hus, forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet er stevnet med krav om å utlevere dokumenter.
* 31. oktober vedtok Representantenes hus å formalisere etterforskningen, noe som åpner for offentlige og TV-sendte utspørringer.
* Denne uken innledes de offentlige utspørringene med flere vitner som tidligere har forklart seg bak lukkede dører. Blant dem er fungerende ambassadør i Ukraina, William Taylor (onsdag), hans forgjenger Marie Yovanovitch (fredag) og statssekretær i utenriksdepartementet George Kent (onsdag).
* Etterretningskomiteen vil etter utspørringene sende sine funn til justiskomiteen, som skal beslutte om prosessen fortsetter. En avstemning i Representantenes hus om hvorvidt det skal innledes riksrettsprosess, kan bli holdt før jul.
* Det er Representantens hus som står for etterforskningen i en riksrettsprosess, mens det er Senatet som kommer med en kjennelse. I Senatet har Trumps eget parti, Republikanerne, flertall.ke etterretningstjenestene og påfølgende lekkasjer til pressen.
* 24. september kunngjorde demokraten Nancy Pelosi at det innledes en etterforskning i Representantenes hus som kan føre til at Trump blir stilt for riksrett.
* Etterforskningen foregår i tre komiteer: etterretningskomiteen, utenrikskomiteen og tilsyns- og reformkomiteen. Siden 3. oktober har rundt tolv vitner forklart seg bak lukkede dører.
* 31. oktober vedtok Representantenes hus å formalisere etterforskningen, noe som åpner for offentlige og TV-sendte utspørringer.
* Denne uken innledes de offentlige utspørringene med flere vitner som tidligere har forklart seg bak lukkede dører. Blant dem er fungerende ambassadør i Ukraina, William Taylor (onsdag), hans forgjenger Marie Yovanovitch (fredag) og statssekretær i utenriksdepartementet George Kent (onsdag).
* Etterretningskomiteen vil etter utspørringene sende sine funn til justiskomiteen, som skal beslutte å gå videre med prosessen. En avstemning i Representantenes hus om hvorvidt det skal innledes riksrettsprosess, kan bli holdt før jul.
* Det er Representantens hus som står for etterforskningen i en riksrettsprosess, mens det er Senatet som kommer med en kjennelse. I Senatet har Trumps eget parti, Republikanerne, flertall.
Da Watergate-skandalen førte til riksrettsprosess mot Richard Nixon i 1973, fulgte over 80 prosent av amerikanerne mer eller mindre med. TV-sendingene førte til at folkemeningen vendte seg mot Nixon, som til slutt valgte å gå av.
Denne gangen kan det bli annerledes. Folk følger ikke lenger med på bare én skjerm. Sammen med TV-sendingene kan de engasjere seg i ulike forum på sosiale medier og velge det som passer mest med sitt eget syn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Alle ser kanskje på samme høring, men så vi folk dele seg i ulike leirer ut fra hvilken analyse de ønsker å slutte seg til, sier professor Tobe Berkovitz til AP.
Kommentar: Dette handler ikke om lov og rett. Det handler om politikk og følelser
Og mens utspørringene mot Nixon i 1973 og Bill Clinton på 1990-tallet hadde sine dramatiske stunder – som da kjolen til Monica Lewinsky ble vist fram med sædflekker og knuste Clintons påstand om at han aldri hadde hatt sex med henne – så tror forskere det blir en langt kjedeligere affære denne gangen. Det skyldes blant annet at mye av innholdet i vitneforklaringene er kjent på forhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det kommer til å føles som et antiklimaks såframt ikke noe nytt kommer fram, sier Kathleen Hall Jamieson, leder ved Annenberg Public Policy Center ved University of Pennsylvania.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun peker også på at mens Nixon hadde store problemer med å kommunisere effektivt med publikum, så har Trump og hans støttespillere tatt i bruk både markedsføring og sosiale medier for å holde fast på kjernevelgerne.
Professor i statsvitenskap og visepresident for Brookings Institution, Darrell West, er likevel uenig i at sendingene vil være uinteressante for dem som allerede har gjort seg opp en mening.
– De vil gi menneskelige ansikter til de lukkede høringene. Seerne vil kunne observere hva folk sier og hvordan de sier det, samt på hvilken måte de svarer på spørsmål, sier han.
USAs tidligere FN-ambassadør: Indre opprør skulle knuse Trump, men mislyktes
West tror dessuten at selv en liten endring i folkemeningen vil få stor betydning.
– Hvis bare 10 prosent blir påvirket i negativ retning av vitneførselen, vil andelen som ønsker å fjerne Trump, øke fra 50 til 60 prosent. Det vil være et enormt slag mot ham, og det kan føre til at flere republikanske senatorer vurderer å stemme for riksrett, sier West.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen for dem som benker seg foran TV-skjermen onsdag ettermiddag, kan høringen få sterk konkurranse av Trump selv. For det er på dette tidspunktet han har valgt å ha pressekonferanse med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som den siste tiden har vært en kontroversiell figur i USA på grunn av offensiven mot kurdisk milits i Syria.
På forhånd har Trump forsøkt å gi republikanerne i Representantens hus noen gode innspill for å sikre at de forsvarer ham på best mulig måte.
– Samtalen med Ukrainas president var PERFEKT (...) Republikanere, ikke gå i fellen ved å si at den ikke var perfekt, men at den ikke gir grunn til riksrett. Nei, det er mye sterkere enn det. «DET VAR INGENTING SOM BLE GJORT GALT», skriver han på Twitter.
Aktuelt: Michael Bloomberg vurderer likevel å stille som presidentkandidat
