Politiet lar 72 stillinger stå ubesatt

I en fersk rapport fra Politidirektoratet (POD) fremkommer det at politiet skyver deler av årets tildelte midler over til neste år.

Det skjer mens politistillinger står ubesatt og antallet ubehandlede straffesaker øker.

Det er snakk om omlag 100 millioner kroner av årets budsjett som politiet ikke bruker opp på årets budsjett, viser PODs andre tertialrapport som ABC Nyheter har fått innsyn i. Dette beløpet belastes først over nyttår. Rapporten viser også at politidistriktene styrer mot at hele 72 tildelte stillinger vil stå ubesatte ved utgangen av 2019.

Avdelingsdirektør Kristin Kvigne i POD bekrefter i en epost at enkelte politimester bruker «vakanser for å balansere budsjettet» (Vakanse betyr ubesatt embete eller stilling, red.anm). Hun tror derimot ikke det vil være snakk om 72 ubesatte stillinger ved årets slutt.

«Slik situasjonen ser ut nå, forventes det at andelen ubesatte politistillinger samlet sett vil bli noe lavere, men at enkelte politidistrikt ligger etter på oppbemanning av stillinger», skriver hun.

Kallmyr møter i Stortinget for å redegjøre om politi-beredskapen

LES SAKEN

I tertialrapporten som altså beskriver situasjonen per september, antydes det også at enkelte nye stillinger kan bli besatt i politiets særorgan og sentrale enheter. Men det betyr altså ikke flere politifolk i patruljebiler og på gatene.

Mål: To politifolk per 1000 innbyggere

I et innlegg i Aftenposten tirsdag gjorde justisminister Jøran Kallmyr (Frp) et poeng av at det for neste år var bevilget ytterligere 100 millioner kroner for å styrke bemanningen, og at det ville gi 170 nye politiårsverk.

Kallmyr slo i leserinnlegget også fast at man på den måten ville nå Stortingets målsetning om to politifolk pr 1000 innbyggere. PODs tertialrapport anslår at man vil klare 1,98 per 1000 innbyggere i år.

Når det gjelder de 100 millionene som ikke vil bli brukt, svarer avdelingsdirektør Kvigne:

«Estimert mindre forbruk i Politidirektoratet skyldes i stor grad forventede forskyvninger i forpliktede midler fra i år til 2020. Vi kan ikke bruke pengene mer enn én gang, så dette er ikke midler som kan brukes til nye ansettelser».

Statssekretær: – Kunstig å legge vekt på vakanser

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H). Foto: Arbeids- og sosialdepartementet

Ifølge statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem, har politiet fått tilført flere ressurser de siste årene.

– Politiet har fått om lag 2.800 flere ansatte de siste fem årene, og med budsjettet for 2020 vil det bli enda flere. I en etat med over 17.000 ansatte blir det kunstig å legge vekt på at det er noen vakanser, sier Kleppen Sættem til ABC Nyheter.

Han viser til at det ikke er unaturlig at politiet har et over- eller underforbruk på ulike tidspunkt.

– Det er viktig at politiet har en god økonomistyring, og dette er ikke noe tegn på det motsatte, sier statssekretæren.

Flere straffesaker blir liggende

Et annet forhold som omtales i den ferske rapporten om situasjonen i Politi-Norge, er at man ikke vil klare å nå regjeringens krav om reduksjon i antallet straffesaker.

– Hvorfor skjer det, og når regner man å kunne oppnå de politisk satte målene?

Justisminister Jøran Kallmyr måtte svare om politireformen

LES SAKEN

«De senere årene har det skjedd en betydelig endring i kriminalitetsbildet. Samtidig som den tradisjonelle vinningskriminaliteten går ned, opplever vi en kraftig økning innen de mest alvorlige og arbeidskrevende sakene», skriver Kvigne og konkretiserer dette til alvorlige voldshendelser, mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

«Det er riktig å prioritere disse, men det utfordrer oss på kapasitet. Vi bruker 34 prosent av etterforskningskapasiteten på 2,9 prosent av de mest alvorlige sakene», påpeker hun.

POD er i utgangspunktet pålagt – i tildelingsbrevet for 2019 – at det ikke skal finnes flere saker enn 5000 hvor påtale ikke er avgjort innen 12 måneder, og ikke flere enn 33.000 eldre enn tre måneder. Nå ligger det an til at tallene ved utgangen av året henholdsvis vil være 8.300 og nesten 39.000.

Kvigne innrømmer at det har skjedd en økning i antallet ikke avgjorte saker totalt sett, men påpeker at det samtidig er tatt viktige grep for å styrke kvaliteten og kapasiteten for straffesaksbehandling i politidistriktene.

«Nøyaktig når målene nås er vanskelig å slå fast, da dette påvirkes av hvordan kriminaliteten utvikler seg fremover. Det legges ned en stor innsats i politiet for å levere kvalitet i straffesaksbehandlingen og til å ta inn restanser. Selv om situasjonen kan bli bedre, opplever jeg at vi er på rett vei», mener hun.

Lengre tid på asylsaker

I tillegg har saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen økt – og antallet returer av personer uten lovlig opphold har sunket – i en periode med sterkt fallende asylsaker.

Kallmyr om Oslo-volden: – Fattigdom er ingen unnskyldning

LES SAKEN

Kvigne, som tidligere var leder av Politiets Utlendingsenhet, sier dette skyldes flere forhold, og at selv om antallet asylsøkere er på et lavt nivå, så mottar og saksbehandler politiet en betydelig mengde søknader om opphold på andre grunnlag.

«Dette er arbeid hvor det i mange tilfeller vil være nødvendig å foreta tid- og ressurskrevende undersøkelser for å sikre en tilstrekkelig kontroll av utenlandske borgere som søker oppholdstillatelse i Norge. Dette påvirker saksbehandlingstiden».

Avdelingsdirektøren sier også at retur av personer uten lovlig opphold ikke påvirker saksbehandlingstiden av oppholdstillatelser.

Ps: Artikkelen er korrigert for faktafeil i den første versjonen som ble publisert.