Norge kan kjøpe seg fri fra nasjonale klimakutt

Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges avtale med EU åpner for at store deler av klimakuttene kan gjøres i andre land. En ansvarsfraskrivelse, mener Framtiden i våre hender.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da statsbudsjettet ble lagt frem for to uker siden ble det tydelig at Norge kommer til å ha vanskeligheter med å nå de norske klimamålene for 2020.

Leder i Framtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise mener regjeringen ikke gjør nok for å tilrettelegge for klimakutt i Norge. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Leder i Framtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise mener regjeringen ikke gjør nok for å tilrettelegge for klimakutt i Norge. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Leder i Framtiden i Våre Hender Anja Bakken Riise mener at det ser like dystert ut for det neste store klimamålet:

– Regjeringen har ikke en realistisk tiltaksplan i dag som vil ta oss til de nødvendige utslippskuttene her hjemme i Norge innen 2030, selv om vi vet veldig godt hvor vi må kutte for å få det til, sier hun til ABC Nyheter.

Trenger ikke kutte Norges andel i Norge

Norges klimaavtale med EU åpner for at over halvparten av utslippskuttene kan skje utenfor landets grenser. Dette gjelder Norges ikke-kvotepliktige sektor, som utgjør litt over halvparten av landets utslipp.

Kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, forklart:

Selskaper som slipper ut klimagasser i Norge er underlagt forskjellige systemer for regulering av utslippene:

Kvotepliktig sektor omfatter blant annet industri og bergverk, og olje- og gassproduksjon. Selskapene i denne sektoren handler med klimakvoter på EU sitt kvotemarked. En klimakvote er retten til å slippe ut et tonn CO₂ eller CO₂-ekvivalenter. I dag (oktober 2019) koster det 262 kroner å kjøpe en klimakvote.

Ikke-kvotepliktig sektor omfatter blant annet transport og jordbruk, og er ikke underlagt EU sitt kvotesystem. Istedet har EU et utslippstak som denne sektoren ikke kan overskride.

Avtalen med EU går blant annet ut på at Norge må kutte klimagassutslipp med 40 prosent i forhold til 2005-nivå innen 2030. Den er forpliktende, ettersom Norge selv har bedt om å bli bundet av klimaregelverket til EU. Det vil si at EU kan bruke sanksjoner overfor Norge om vi ikke møter målene som ble satt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig åpner avtalen opp for bruk av fleksible mekanismer, som overføring av kvoter fra den kvotepliktige til den ikke-kvotepliktige sektoren. Den spesifiserer dessuten ikke at kuttene må gjøres nasjonalt, men i EU som helhet. Dette betyr i praksis at Norge kan kjøpe seg fri fra å måtte kutte nasjonalt.

Norge brukte disse mekanismene for å møte kravene i Kyoto-avtalen, mens de nasjonale utslippene økte. Flere partier er nå redde for at dette skal skje igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Klima-vaktbikkje advarer mot «karbon-boble»

– Vi kan ikke kjøpe oss fri

Ap, SV og MDG har forsøkt å forhindre at Norge kan bruke de de kaller et «smutthull» for å slippe å kutte nasjonalt. Det gjorde de ved å legge frem et forslag hvor de ba regjeringen om å avstå fra å benytte seg av avtalens fleksible mekanismer. Men forslaget ble nedstemt før sommeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anja Bakken Riise i Framtiden i Våre Hender mener dette kommer til å gjøre det vanskelig for regjeringen å nå målet om å kutte 95 prosent av egne klimautsilpp innen 2050, som klima- og miljøminister Ola Elvestuen lovet i et intervju med Dagbladet i sommer.

– Hvis vi kjøper klimakvoter i stedet for å kutte i utslippene våre nasjonalt for å nå 2030-målene, skyver vi bare på et problem som må løses senere, og samtidig svekker det den grønne konkurransekraften til norske næringer dramatisk, sier Rise.

– Å kjøpe seg ut av utslippsforpliktelsene sine er ikke bare ansvarsfraskrivelse, det er også veldig uklokt.

Les også: Klima-ordkamp idet Stortinget slutter seg til ny EU-avtale

Mer klimakutt for pengene i Øst-Europa

Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland sier til Klassekampen at de fleksible mekanismene kan bidra til mer økonomiske klimakutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Forsker ved Fridtjof Nanasens Institutt, Jørgen Wettestad.
Forsker ved Fridtjof Nanasens Institutt, Jørgen Wettestad.

– Kvotekjøp kan bidra til å fase ut tung industri med store utslipp i Bulgaria eller Romania, sier han.

Forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Jørgen Wettestad bekrefter tildels dette:

– Ut fra et mer snevert økonomisk perspektiv, så kan vi få mer klimakutt for pengene når vi betaler for kutt i andre land, med lavere rensekostnader, fordi det er relativt dyrt å kutte i Norge, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men symboleffekten kan selvsagt oppfattes som tvilsom. Det kan oppfattes som at Norge fortsetter å være et land som betaler seg unna problemene sine – og utsetter en nødvendig omstilling.

Kan bli mer lønnsomt å kutte i Norge

Prisene på klimakvoter har mer enn firedoblet seg de siste to årene, og går mot 300 kroner per tonn CO2.

– Dette gir større incentiv for å gjøre noe med egne utslipp, særlig for kraftsektoren som overveiende må kjøpe kvoter, sier Wettestad.

Han håper at handel med klimakvoter endelig kan bli den «hjørnesteinen» i EUs klimapolitikk som den skulle være i utgangspunktet, ved å bidra til å gjøre fornybar energi mer konkurransedyktig overfor kullkraft.