Enige om å la britene håndheve EU-regler i Nord-Irland

EUs sjefforhandler Michel Barnier påpekte at hensynet til borgerne har vært det viktigste i den tre år lange brexitprosessen og forhandlingene med britene. Likevel var det økonomi og handelsregler som til slutt var det vanskeligste spørsmålet å bli enige om.

Mens Boris Johnson og hans regjering ville bli kvitt den såkalte backstop-løsningen, som bandt landet i en midlertidig tollunion uten sluttdato, ville EU unngå grensekontroller mellom medlemslandet Irland og britiske Nord-Irland.

– Løsningen hviler på fire hovedpunkter, sa Barnier i Brussel etter at avtalen var klar.

Bakgrunn: Ny brexitavtale mellom EU og Storbritannia er i boks

Britisk håndheving av EU-regler

Det første er at Nord-Irland skal følge EU-regler på en rekke handelsområder, særlig når det gjelder varer. Varene skal sjekkes og fortolles på vei inn i Nord-Irland fra Storbritannia eller tredjeland, ikke når de krysser grensen til Irland.

Storbritannia får ansvar for at disse varene fortolles riktig. Dersom de skal selges og brukes i Nord-Irland, skal det betales britisk toll. Skal de videre til Irland eller andre deler av EU, skal britene kreve inn EU-toll på veien av unionen.

Moms

Det tredje punktet, som også var det vanskeligste å få i land, var å sikre at momsregler ikke førte til konkurransevridning.

– Dette punktet ble vi enige om i natt. Det er viktig at merverdiavgiften er konsekvent for varegrupper på begge sider av grensen. For enkelte kategorier bør det ikke være noen forskjell, forklarte Barnier. I praksis betyr det at Nord-Irland skal følge irske momsregler, men formelt være en del av Storbritannias momsregime. Inntektene fra denne avgiften går til den britiske statskassen.

For tiden er merverdiavgiften på 23 prosent i Irland og 20 prosent i Storbritannia. I likhet med Norge har begge landene redusert avgift for enkelte varer og tjenester.

Nordirsk samtykke

Det siste av Barniers hovedpunkter handler ikke om økonomi, men om politikk og lokalt selvstyre.

Etter at de nye reglene har vært på plass i fire år fra utløpet av en overgangsperiode som i utgangspunktet varer ut 2021, skal nordirske myndigheter stemme over om de skal fortsette å følge EUs regler. Den avgjørelsen skal tas av de nordirske selvstyremyndighetene, som kollapset i januar 2017 og har ligget nede siden.

– For at avtalen skal være bærekraftig, må den være demokratisk forankret, sa Barnier. Både Johnson og hans irske kollega Leo Varadkar var opptatt av dette da de møttes tidligere i uken, et møte Barnier trakk fram da han ble spurt om når vendepunktet i forhandlingene kom.

Med simpelt flertall kan regionforsamlingen i Stormont videreføre reglene i fire år av gangen. Dersom vedtaket får støtte på tvers av politiske og religiøse skillelinjer, kan løsningen forlenges med åtte år av gangen.

Skulle Nord-Irland si nei til fornying, inntrer en «nedkjølingsperiode» som skal vare i to år før den delen av brexitavtalen slutter å gjelde.