Opposisjonen vinner valget i Kosovo

Lederen for Selvstyrepartiet, Albin Kurti, avlegger stemme under valget i Kosovo søndag. Foto: Visar Kryeziu / AP / NTB scanpix
Lederen for Selvstyrepartiet, Albin Kurti, avlegger stemme under valget i Kosovo søndag. Foto: Visar Kryeziu / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

To opposisjonspartier har vunnet valget i Kosovo. Partiet til den tidligere geriljabevegelsen UCK, som har dominert i et tiår, innrømmer nederlaget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da 96 prosent av stemmene var telt opp etter søndagens valg, hadde det venstreorienterte Selvstyrepartiet (LVV) fått 26 prosent av stemmene, mens sentrumhøyrepartiet Kosovos demokratiske liga (LDK) hadde 25 prosent.

Seieren til disse to partiene er et kraftig slag mot konservative PDK, som har sitt utspring i UCK-geriljaen under krigen på 1990-tallet, og som har styrt landet de siste tolv årene. PDK har fått 21 prosent av stemmene.

PDKs alliansepartner, Alliansen for Kosovos framtid, som er partiet til den avtroppende statsministeren Ramush Haradinaj, får 12 prosent.

Valget fant sted etter at Haradinaj gikk av i juli som følge av at han er stevnet av Haag-domstolen for det tidligere Jugoslavia om krigsforbrytelser, som ble begått mot etniske serbere under og etter løsrivelseskrigen i 1998–99.

Kursendring

Valgresultatet signaliserer et kursskifte i det lille Balkan-landet. Partiet som får flest stemmer, blir det som danner en regjeringskoalisjon og får statsministeren.

Det betyr at LVVs leder Albin Kurti kan bli statsminister. Han ble først kjent som studentaktivist som protesterte mot serbisk undertrykking på 1990-tallet, før krigen brøt ut.

Han har siden markert seg som en skarp kritiker av landets politiske elite, og medlemmer av hans parti har vært blant dem som har vært mest imot avtaler og normalisering med Serbia, som EU har forsøkt å forhandle fram.

I den serbiskdominerte nordlige delen av Kosovo har partiet Srpska Lista, som støttes av Serbia, vunnet de fleste av de ti mandatene som er forbeholdt serberne. Ytterligere ti mandater går til andre minoriteter.

EU krever normalisering

De EU-sponsede samtalene mellom Serbia og Kosovo ble avbrutt i fjor da Haradinaj innførte 100 prosent toll på serbiske varer. EU har satt en avtale som betingelse for at de to landene kan gå videre mot å bli medlem av EU.

Kosovo er anerkjent av de fleste land i Vesten og i EU, men må få Serbia, og dermed også Russland og Kina, til å akseptere at de er et selvstendig land om de skal få bli medlem av FN.

Serbia er også under sterkt press av EU for å normalisere forholdet til Kosovo om det skal bli fortgang i landets ønske om å bli EU-medlem.

Kosovo var inntil 1999 en selvstyrt provins i Serbia, tidligere Jugoslavia. Serbia slo svært hardt ned på flertallsbefolkning av albanere da de begynte å kreve selvstendighet, noe som førte til at NATO grep inn med krig mot Serbia.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden