Meningsmåling: Én av tre mener fylkeskommunen har utspilt sin rolle

FYLKETS HJERTE: Galleri Oslo i hovedstaden får ikke hjertet til å banke hos Akershus- og Viken-innbyggerne. Fylkeshuset deres er her - i nabofylket.
FYLKETS HJERTE: Galleri Oslo i hovedstaden får ikke hjertet til å banke hos Akershus- og Viken-innbyggerne. Fylkeshuset deres er her - i nabofylket. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatten bobler når fylker slås sammen med tvang. Men under en tredjedel av oss mener ifølge en fersk meningsmåling at fylkeskommunen har en rolle å spille.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag ble den nye rødgrønne ledelsen for nylig tvangssammenslåtte «monsterfylke» Viken presentert.

Ett av målene for den nye ledelsen er å splitte opp Viken igjen om to år til sine opprinnelige bestanddeler - fylkene Akershus, Buskerud og Vestfold.

I Finnmark er folk i harnisk over å bli tvangssammenslått med Troms.

Men hvor stort er engasjementet blant folk flest for dette organet mellom staten og kommunene? Det har ABC Nyheter fått Norstat til å undersøke blant 1081 spurte.

Bare 31 prosent mener fylkeskommunen har en rolle å spille, mens. 34 prosent svarer «ja» på spørsmålet «Har fylkeskommunen utspilt sin rolle»?

Den største gruppa av alle i spørsmålet om fylkeskommunens eksistensberettigelse er «vet ikke», med 36 prosent.

Likegyldige? Neppe

FYLKESVENN: – Vi skulle gjerne overført politiske vurderinger fra statlige byråkrater hos Fylkesmannen, til folkevalgte i Fylkeskommunene, sier Heidi Greni (Sp). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FYLKESVENN: – Vi skulle gjerne overført politiske vurderinger fra statlige byråkrater hos Fylkesmannen, til folkevalgte i Fylkeskommunene, sier Heidi Greni (Sp). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Senterpartiet har stått i fremste rekke i kampen for å bevare fylker mot tvangssammenslåinger Solberg-regjeringen har gjennomført.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva sier deres kommunalpolitiske talskvinne Heidi Greni til at folk flest ser ut til å legge så liten vekt på fylkeskommunen sin?

– Én av årsakene er at mange rett og slett ikke vet hva fylkene driver på med. Vi er for lite flinke til å synliggjøre hva fylkeskommunene har ansvaret for og hva de betyr i hverdagen. Når du ser engasjementet for å beholde fylkesstrukturen i nord, er det likevel lite som tyder på at folk er likegyldige, sier Greni.

– Det gjelder også Viken, der det nye flertallet har fattet vedtak å splitte opp i tre igjen. Hadde folk vært så likegyldige, ville vi neppe sett dette engasjementet, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Berører så mange av oss daglig

Greni påpeker at Senterpartiet ville lagt enda flere oppgaver til fylkene.

HOLDER PÅ FYLKET: – Fylkene gjør mye viktig for folk. Dersom fylkene faller bort, er storkommuner alternativet, sier Stein Erik Lauvås (Ap). Foto: Arbeiderpartiet
HOLDER PÅ FYLKET: – Fylkene gjør mye viktig for folk. Dersom fylkene faller bort, er storkommuner alternativet, sier Stein Erik Lauvås (Ap). Foto: Arbeiderpartiet

– Det mener vi burde skjedd også med de gamle fylkene. Vi har vært opptatt av at Fylkesmannens oppgaver i større grad skal overføres til Fylkeskommunen. Da ville saker folk er opptatt av bli avgjort av folkevalgte som kan kastes ved neste valg, og ikke byråkrater. Mye av Fylkesmannens oppgaver er å utøve politisk skjønn. Det mener jeg er uheldig, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stein Erik Lauvås (Ap) konstaterer også at tallene viser at fylkene ikke står lengst frem i hodet på folk.

– Det er en utfordring når vi vet hvor mange av fylkeskommunenes tjenester veldig mange blir berørt av daglig, sier Lauvås til ABC Nyheter.

Han lister opp kollektivtrafikken, den offentlige tannhelsetjenesten og videregående opplæring.

– Samtidig har de etter hvert fått mye å si i plan- og arealvedtakene og på miljøsiden, sier han, mens fylkeskommunenes aktivitet i næringsutviklingen ifølge Lauvås er svekket.

– Der har regjeringen kappet tilskuddene til beinet. De har kuttet 1 milliard i regionale næringsutviklingsmidler, framholder han.

Alternativet: Storkommuner

– Alternativer til å ha fylker er trolig at man må ha vesentlig større kommuner eller mer interkommunalt samarbeid, slår Stein Erik Lauvås fast.

– Jeg tror det er fornuftig med tre beslutningsnivåer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
NORUNN TVEITEN BENESTAD: – Meningsmålingen viser at mange er enig med Høyre i at fylkene bør bort. Foto: Høyre
NORUNN TVEITEN BENESTAD: – Meningsmålingen viser at mange er enig med Høyre i at fylkene bør bort. Foto: Høyre

Høyre og Frp ønsker primært det Lauvås streker opp: Storkommuner og staten, og å kutte ut fylkene som et ledd i forvaltningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I regionreformen valgte vi å gå sammen med de andre regjeringspartiene. Og skal vi ha fylkene, ønsker vi at de skal være så robuste som mulig, sier Høyres kommunalpolitiker Norunn Tveiten Benestad til ABC Nyheter.

– Tredelingen i meningsmålingen er interessant. En stor gruppe støtter Høyres standpunkt og en stor gruppe tar ikke stilling. Jeg tenker mange føler de har større avstand til fylkeskommunen enn til kommunen, legger hun til.

– Jeg er forundret

Frps kommunalpolitiske talskvinne Kari Kjønaas Kjos er forundret over tallenes tale, der over en tredjedel av de spurte ikke vet hva de skal si om fylkeskommunene.

– Man skulle tro at det var mer kunnskap etter diskusjonene som har gått nå om regionreformen, bemerker hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
FORUNDRET: Etter all debatten om regionreformen er Kari Kjønaas Kjos (Frp) forundret over at mange ikke vet hva de skal mene om fylkene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FORUNDRET: Etter all debatten om regionreformen er Kari Kjønaas Kjos (Frp) forundret over at mange ikke vet hva de skal mene om fylkene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Så lenge fylkene skal bestå, syns jeg det er en fordel at befolkningen har et forhold til dem, legger hun til.

– Men det er synd Frp ikke har flere på laget så vi kunne få lagt ned fylkene, sier Kjos.

Også hun har inntrykk av det meningsmålingen viser, at en stor gruppe ikke vet hva de skal mene om fylkeskommunen.

– Med mindre de har ungdom som skal gå på videregående. Og mange forbinder noe med fylkesveier, sier Kjos.

Penger og byer varierer

Synet på fylkeskommunen varierer ikke særlig mellom by og land, viser bakgrunnstallene for ABC Nyheters meningsmåling.

Oslo utmerker seg ved at hele 51 prosent av de spurte ikke vet hva de skal si. Men hovedstaden er i en særstilling idet byen er både kommune og fylke.

I småbyer er skepsisen til fylkesnivået større enn i de større. 38 prosent av de som bor i byer med opptil 50.000 innbyggere mener fylkene har utspilt sin rolle, mot 32 prosent i byer som er større.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den enkeltes lønnsnivå ser også ut til å skille. Bare 16 prosent av personer med inntekt under 300.000 kroner sier ja til at fylkene har utspilt sin rolle. Men hele 49 prosent av dem svarer «vet ikke».

Den høyeste ja-andelen finner vi blant dem med inntekt på over 900.000 kroner, med 40 prosent. 28 prosent av disse høytlønte svarer at de ikke vet.