Arbeiderpartiet har 52 kvinnelige ordførere av totalt 135 ordførere. Rita Ottervik (Ap) er ordfører i Trondheim. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
En av tre ordførere er kvinner
Andelen kvinnelige ordførere ligger på rundt 30 prosent. Det er et demokratisk problem, mener seniorrådgiver ved Likestillingssenteret.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Så langt er 329 ordførere klare etter årets kommunevalg. 111 av disse er kvinner. Det utgjør nesten 34 prosent, skriver Kommunal Rapport.
Fortsatt mangler 28 kommuner ordfører. Skulle alle disse få mannlige ordførere, ender kvinneandelen på 31 prosent. Andelen kvinnelige ordfører vil noe høyere enn kommunevalget i 2015, da var andelen på 29 prosent.
– Det er ikke godt nok. Kvinneandelen burde minst ha vært på 40 prosent på landsbasis, helst 50 prosent, sier seniorrådgiver Frøydis Sund ved Likestillingssenteret.
Hun mener at det er et demokratisk problem at den gjennomsnittlige kommunepolitikeren er en etnisk norsk mann på 50 år som tjener halvparten så mye som folkesnittet.
– Dette bidrar ikke til likestilling og like muligheter til å påvirke politiske beslutninger, sier Sund.
Så langt har Arbeiderpartiet flest ordførere totalt, med 135. Av disse er 52 kvinner. Senterpartiet har 42 kvinnelige ordførere av totalt 124. Av Høyres 32 ordførere er sju kvinner. To av SVs fire ordførere er kvinner. Venstre har to ordførere, hvor én av disse kvinner.
Partiene Frp, MDG og KrF har imidlertid ingen kvinnelige ordførere. Frp har to mannlige ordførere, MGD har én mannlig ordfører mens KrF har ni ordførere, hvor alle er menn.
