Partilederne Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Jonas Gahr Støre (Ap) kunne ha satt seg ned ved forhandlingsbordet om resultatet i fylkestingsvalget var et stortingsvalg. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Om fylkestingsvalget var stortingsvalg ville det blitt rødgrønt flertall
Det ville blitt rødgrønt flertall med Ap, Sp og SV dersom høstens fylkestingsvalg var stortingsvalg. De tre partiene hadde ikke behøvd støtte fra MDG og Rødt
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det viser beregninger av stortingsmandater som TV 2 har laget etter lokalvalget 9. september.
Det er Senterpartiets rekordvalg som sikrer det rødgrønne flertallet på Stortinget.
Arbeiderpartiet fikk 24,2 prosent av stemmene, noe som ville gitt partiet 47 representanter på Stortinget, bare to færre enn de fikk i 2017. Senterpartiet ville med 14,5 prosent fått 28 representanter på Stortinget, som er ni flere enn de har i dag. SV fikk 6 prosent og ville beholdt sine 11 representanter. Til sammen blir det 86 representanter til de tre tidligere regjeringspartiene.
Høyre ville med en oppslutning på 20,3 prosent fått 38 representanter, sju færre enn i dag. Frp ville fått 16 representanter med sin oppslutning på 8,6 prosent. Det er elleve færre enn de har i dag.
KrF fikk 4,1 prosent og ville dermed beholdt sine åtte representanter. Venstre ville falt under sperregrensen med sine 3,5 prosent og kun beholdt to representanter på Stortinget, seks færre enn de har i dag.
MDG som fikk 7,6 prosent, ville rykket inn med 14 representanter, og Folkeaksjonen nei til mer bompenger ville fått inn fire representanter. Rødt, som fikk 3,9 prosent, ville beholdt sitt ene mandat på Stortinget.
