KLIMAFORLIKET: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil ikke kommentere regjeringskollega Nikolai Astrups (H) uttalelse om at Klimaforlikets mål var en sak for Jens Stoltenberg. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Sterke reaksjoner mot Høyre-kritikk av klimaforliket - taus Elvestuen
Espen Barth Eide (Ap) og Lars Haltbrekken (SV) er svært overrasket over Høyre-statsrådens kritikk av stortingspartienes klimaforlik. Ola Elvestuen forholder seg taus.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg har aldri hittil oppfattet at Høyre eller Astrup har vært skeptiske til Klimaforliket. Jeg tror de helhjerta har støttet opp om Klimaforliket, men at de nå prøver å distansere seg fra målene fordi regjeringa er så langt fra å oppnå dem.
Det sier SVs energi- og miljøplitiske talsperson Lars Haltbrekken til uttalelsene fra Høyre-statsråd Nikolai Astrup i ABC Nyheter lørdag, og NRKs politiske kvarter 11. september.
Der karakteriserer Astrup målet for Klimaforliket alle stortingspartier minus Frp vedtok i 2008 og skjerpet i 2012, som noe daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sto for og hadde ansvar for.
Høyre med for fullt
Klimaforliket - fra ord til handling?
I Klimaforliket vedtok H, KrF, V, Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands. Det var en forsterkning av Klimaforliket som oprinnelig ble vedtatt i 2008.
Realistisk? Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt kryptisk forklart slik: 15-17 prosent lavere i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007.
Konkretisering: I behandlingen av Energimeldingen konkretiserte Stortinget i 2015 at utslippene i 2020 ikke skal overstige 45-47 millioner tonn.
Skog: I ettertid er det regnet inn resultat av skogtiltak med 3 millioner tonn og andre justeringer, slik at klimaforliket nå regnes med å innebære norske utslipp på 46,6-48,6 millioner tonn CO2.. Heller ikke dette blir oppfylt.
Stort gap: I 2018 ble det sluppet ut 52,95 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3,4 prosent siden 1990.
Les om Klimaforliket hos regjeringen
Astrup slo også fast at han heller ikke er noen «fan» av innretningen på Klimaforliket.
Dette til tross for at Høyre hele tiden har vært med på Klimaforliket, og så sent som i 2015 hadde saksordfører Tina Bru da Stortinget behandlet energimeldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDer ble målet for Klimaforliket, som Astrup hevder er en Stoltenberg-sak, stadfestet av partiene til maksimum 45–47 millioner tonn CO2 -ekvivalenter innenlands i 2020.
Fasit etter seks år med Høyre-ledet regjering er at Norge i 2018 økte sine utslipp med 0,4 millioner tonn til 52,9.
Henviste til taus Elvestuen
KLIMAFORLIKET: Espen Barth Eide er overrasket over Nikolai Astrups (H) uttalelser om Stortingets klimaforlik. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Jeg er svært overrasket over utspillet fra Astrup. Klimamålet for 2020 ble vedtatt også av Høyre i 2012, kommenterer Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide, og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I seks av de sju årene siden da har Høyre sittet i regjering. Regjeringspartiene må ta et særlig ansvar for at målet ikke blir nådd. Da blir det for passivt å komme i 2019, ett år før 2020-målene skulle vært oppfylt og si at man egentlig ikke var for et mål man selv har vært med å sette.
Venstres klima- og miljøminister Ola Elvestuen ønsker ikke å kommentere den kritikken hans regjeringskollega, digitaliseringsminister Nikolai Astrup (som har en fortid som energi- og miljøpolitisk talsperson for Høyre i perioden 2009-2015) nå kommer med om Klimaforliket.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette trass i at Nikolai Astrup i intervjuet med ABC Nyheter henviste til ham for å uttale seg om at Klimaforlikets mål for 2020 ikke blir nådd.
Alltid hvassest i opposisjon
Barth Eide mener Norge må satse både ute og hjemme for å stagge klimakrisen.
– Vi kan ikke lengre nøye oss bare med å kjøpe oss fri. Utslippene må ned, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, framholder han.
Men heller ikke den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen Barth Eide var medlem av, gjorde vei i klima-vellinga.
De rødgrønne partiene brukte åtte år i regjering på å redusere norske klimautslipp med 1,4 millioner tonn.
Så, i opposisjon forventet Ap-leder Støre i 2015 at dagens regjering skulle fjerne 10 millioner tonn på seks år, det som skulle til for å oppfylle Klimaforliket. Resultatet så langt er at utslippene er redusert med 1,17 million tonn fra 2014 til 2018.
I 2017 var Høyre og Ap enige om at de innenlandske utslippene likevel kunne øke.
I 2011 insisterte Erna Solberg som opposisjonsleder på at Klimaforliket ville bli oppfylt dersom Høyre kom til makten.
Da hun som regjeringssjef høsten 2016 la fram forslaget til statsbudsjett for 2017, ville Solberg ikke lenger love det.
