Sveriges utenriksminister går av

– Jeg gjør det for å kunne være sammen med min mann, mine barn og mine barnebarn, sier Wallström.

Hun har varslet statsminister Stefan Löfven om at hun går av etter fem år som utenriksminister, skriver Dagens Nyheter.

Det er ikke klart akkurat når hun går av, men det blir i nær framtid, sier hun.

Hylles

I en skriftlig kommentar sier Löfven at Sverige med Wallström som utenriksminister har møtt stor respekt rundt om i verden, og at Sveriges aktive og framgangsrike utenrikspolitikk er en viktig del av det.

«Margot Wallström er en politiker som står opp for det hun tror på. I denne urolige verden har hun alltid stått opp for likhet, for diplomati og for fred. Jeg tror det er en forklaring på at hun er så likt og respektert både i Sverige og i verden», heter det i Löfvens hyllest.

Anerkjente Palestina

Som utenriksminister la Wallström seg ut med Israel da Sverige ble et av de første vestlige landene til å anerkjenne staten Palestina.

Trass i at hun understreket at Sverige anerkjenner Israels rett til å forsvare seg innenfor sine grenser, nektet Israels utenriksminister Avigdor Lieberman og statsminister Benjamin Netanyahu å motta henne da hun kom til landet på offisielt besøk.

Wallström begrunnet i fjor anerkjennelsen med at Sverige ønsket å sette fart i fredsprosessen mot en tostatsløsning.

Sosialdemokrat alltid

Wallström har vært politisk engasjert sosialdemokrat siden hun var ung, og hun ble valgt inn i riksdagen i 1979. Fra 1988 var hun forbrukerminister, og fra 1994 til 1998 var hun først kulturminister og deretter sosialminister.

Før hun ble utenriksminister i Löfvens regjering, hadde hun også lang fartstid i EU-byråkratiet, først som miljøkommissær fra 1999 til 2004, og deretter som kommissær for institusjonsbygging og kommunikasjonsstrategi fra 2004 til 2010.

I de to årene fra 2010 da hun var FNs spesialutsending for seksuell vold i krig og konflikt, besøkte hun blant annet Kongo og slo fast at seksuell vold ble brukt som våpen systematisk av både opprørsmilitser og regjeringssoldater i provinsene Nord-Kivu og Sør-Kivu.