Nå lar Senterpartiet seg inspirere av EU:

– EU styrker kontrollen med utenlandske oppkjøp. Nå må Norge gjør det samme

Foto: Senterpartiet

Sp-lederen reagerer: EU og Storbritannia skjerper lovverket for utenlandske oppkjøp. I Norge har stortingsflertallet avviklet norsk ervervskontroll - med EØS-avtalen som begrunnelse.

I juni 2018 vedtok Storbritannia å utvide myndighetenes kontroll ved utenlandske oppkjøp av britiske selskap.

I mars 2019 vedtok EU en ny forordning om overvåking av utenlandsinvesteringer i EU.

Men Norge står mer på bar bakke etter at stortingsflertallet i 1994 og 2002 avviklet konsesjonsloven for industri som hadde vært gjeldende helt siden 1917, og deretter ervervsloven som skulle erstatte den - begge deler som følge av EØS-avtalen med EU.

Nå reagerer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på avviklingen av norsk kontroll med oppkjøp av viktig industri og infrastruktur med EØS-avtalen som begrunnelse, og ønsker at Norge som EU skal opparbeide en mindre naiv form for frihandel.

– Norge er det landet som har mest tilgang til kapital, men der det er veldig åpent for utenlandske oppkjøp. Det eneste det gjenstår konsesjonskrav på, er naturressurser. Også konsesjonskravet på jord og skog prøvde Høyre og Frp å avvikle i forrige stortingsperiode, men fikk heldigvis ikke flertall for det, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til ABC Nyheter.

– Vi må heller ikke være naive

Bakgrunnen for utspillet er at Senterpartiet nylig bestilte rapporten «Regler som begrenser utenlandske investeringer i EU og Storbritannia» fra Stortingets utredningsseksjon. Rapporten viser at myndighetene der har skaffet seg større kontroll med oppkjøp og arbeider videre med å skjerpe overvåkingen.

Vedum varsler at Sp vil fremme forslag om å få en stortingsmelding om sikring av nasjonalt eierskap til viktig industri og infrastruktur.

– Nettopp nå som Norge forhandler om frihandelsavtale med Kina, må ikke vi være mer naive enn EU. Den norske tradisjonen er at vi har vært ekstra opptatt av eierskap. Selv i hjembygda mi, Romedal, har kinesere prøvd å kjøpe eiendom, sier Sp-lederen.

– I EU begynner de å diskutere naiv frihandel. Nå bør Norge diskutere kontroll og norsk eierskap over viktige bedrifter og infrastruktur. Vi bør ha en overvåking av utenlandske investeringer i Norge, slik de vil ha i EU. Og vi bør gi Folketrygdfondet et annet mandat så de kan kjøpe opp viktige bedrifter når det trengs i Norge, fortsetter han.

Bakom lurer Kina

I rapporten fra Utredningsseksjonen heter det at EU-kommisjonen har som mål at EU fortsatt skal være et åpent og attraktivt marked for utenlandske investeringer. Samtidig må Unionen ikke være naive når det gjelder frihandel, men ta skritt for å beskytte sine strategiske interesser.

Målsetningen med den nye forordningen er å sikre at EU er bedre rustet til å identifisere, vurdere og minske eventuell risiko ved investeringer fra tredjeland.

Reglene i forordningen retter seg ikke direkte mot kinesiske investeringer, men utenlandske investeringer generelt.

Samtidig mener Utredningsseksjonen det grunn til å tro at den faktiske bakgrunnen for at reglene ble vedtatt, blant annet var enkelte kinesiske investeringer i europeiske land.

I mars skrev Sveriges svar på PST, Säpo, at Kina «driver aktiv etterretningsinnsamling mot økonomiske interesser, blant annet gjennom oppkjøp av selskap med ettertraktet teknologi og nettangrep. Det skjer i så stor utbredelse at det kan få konsekvenser for sikkerheten i Europa»

Les også: Norge kan vente enorme kinesiske oppkjøp

Dette sjekker EU:

Artikkel 4 i EU-forordningen lister opp følgende punkter som bør vekke myndighetenes interesse

  • Effekten for kritisk infrastruktur
  • Effekten for kritisk teknologi
  • Effekten for forsyning av kritiske råvarer
  • Effekten for tilgang til sensitive opplysninger
  • Effekten for frihet og mangfold i media
  • Om den utenlandske investoren direkte eller indirekte kontrolleres av staten
  • Om investoren som tidligere har vært involvert i aktiviteter som påvirker offentlig orden og sikkerhet
  • Om det er alvorlig risiko for at investoren deltar i ulovlige eller kriminelle aktiviteter

Dette har skjedd i Norge:

Ervervsloven gjaldt fra 1. januar 1995 og erstattet reglene i industrikonsesjonsloven fra 1917, som påla utlendinger plikt til å søke om konsesjon ved kjøp av fast eiendom i Norge.

Denne loven ble avskaffet fordi Norge ble med i EØS og dermed måtte fjerne bestemmelser som diskriminerte utlendinger.

Ervervsloven gjorde det mulig for norske myndigheter å kontrollere oppkjøp av næringsvirksomhet over en viss størrelse gjennom meldeplikt til departementet.

Men 28. mars 2000 dukket EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, som tidvis er blitt karakterisert som «mer katolsk enn paven» i forhold til EU-lovene, opp.

I et åpningsbrev hevdet ESA at ervervsloven er i strid med EØS-reglene. Den daværende Stoltenberg-regjeringen avviste dette.

Men etter regjeringsskifte bøyde stortingsflertallet som støttet Bondevik-regjering av og vedtok 17. juni 2002 å oppheve ervervsloven også.

– Vi må ha politiske virkemidler som gjør at vi av og til kan gripe inn og si at dette må beholdes på norske hender, sier Trygve Slagsvold Vedum nå.

– Vi har tidligere foreslått en slik stortingsmelding. Det ble nedstemt. Nå har vi fått denne rapporten. Det bør gi fornyet kraft til vårt forslag. De partiene som er mest lojale overfor EU burde jo være med på dette også, mener Sp-lederen.

– I diskusjonen om EUs ACER handler det om bruken av energien. Her er det spørsmål om hvem som skal eie, slår Vedum fast.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært