Utenriksminister Ine Eriksen Søreide:– Tyrkias ambassade avviser ulovlig aktivitet
Overfor UD avviser den tyrkiske ambassaden at de bedriver ulovlig overvåkning i Norge. – De tar sterk avstand fra påstandene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
De siste ukene har ABC Nyheter satt søkelys på tyrkisk registrering av borgere, frivillige organisasjoner og lovlige selskaper i Norge.
Mer enn 120 navngitte personer fra Norge er nevnt i en rapport fra den regimelojale tenketanken SETA om PKKs finansiering i Europa. I en særlig rapport nevnes også 45 andre som knyttes til Gülen-bevegelsen. Både den og PKK regnes som terroristorganisasjoner av tyrkiske myndigheter, og det kan være forbunnet med fare å bli knyttet til noen av dem.
I et brev som er sendt på vegne av president Erdogan – som ABC Nyheter har kopi av – pålegges også alle tyrkiske ambassader og konsulater å rapportere inn «alle former for FETÖ/PDY-organisering i landet/regionen du bor i». FETÖ er betegnelsen tyrkiske myndigheter bruker om Gülen-bevegelsen.
Tar sterk avstand
Til tross for denne dokumentasjonen av at det samles inn opplysninger om personer i Norge, avviser den tyrkiske ambassaden dette overfor norske myndigheter. Ambassaden har derimot unnlatt å kommentere forholdene overfor ABC Nyheter, til tross for en rekke henvendelser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«I en samtale med UD tok den tyrkiske ambassaden tidligere denne uken opp påstandene i ABC Nyheters artikler om at ambassaden bedriver ulovlig overvåkning av personer i Norge. De tar sterk avstand fra påstandene som de mener er feilaktige», skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en epost til ABC Nyheter.
«Ambassaden har forsikret utenriksdepartementet om at de ikke driver med aktivitet som er ulovlig i henhold til norsk lov eller Wien-konvensjonen», skriver hun.
Sjokkerende brev
Fredag hadde Tyrkias utenriksminister samtaler med Eriksen Søreide. Her ble også situasjonen for to norske statsborgere som sitter fengslet i tyrkia tatt opp. De to anklages for å støtte PKK og det skal være deres lovlige politiske aktivitet i Norge som har gitt dem problemer ved besøk i Nato-landet Tyrkia.
«Jeg tok opp min bekymring for at norske borgere kunne bli rettsforfulgt i Tyrkia for aktivitet som er gjennomført i Norge og som er fullt lovlig», påpeker den norske utenriksministeren også.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet sjokkerende dokumentet hvor de tyrkiske ambassadene beordres til å spionere er datert 20. september 2016, drøye to måneder etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan.
Ambassader og konsulat blir bedt om å sende «en detaljert rapport» som skal inkludere «en oversikt over utdanningsinstitusjoner (barnehage, barneskoler, ungdomsskoler, fakulteter, sovesaler, osv.), frivillige organisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskelige ressurser, kulturelle aktiviteter osv.».
De blir også bedt om å sørge for en nødvendig bekreftelse «fra vår organisasjons generaldirektorat» på at den potensielt skadelige informasjonen er mottatt.
Dokumentet er undertegnet Halife Keskin på vegne av presidenten, og informasjonen skal brukes ved en konferanse i Istanbul 10.-14. oktober samme år. Keskins tittel er visedirektør for utenriksrelasjoner og tilknyttet Direktoratet for religiøse saker.
Artikkelen fortsetter under annonsenPresset til taushet
En rekke kilder opplyser til ABC Nyheter at kartleggingen av deres lovlige politiske virksomhet og for eksempel ytringer gitt i sosiale media, pågår fortsatt. De fleste ønsker ikke å stå frem med navn, nettopp fordi de frykter konsekvensene for seg selv eller familie i Tyrkia.
MDG-politikeren Jan Bojer Vindheim fra Trondheim er en aktiv støttespiller for kurderne. Han viser til bekjente som har blitt stanset i Tyrkia på vei tilbake fra besøk hos familie i Nord-Irak.
– Der har de fått vist bilder fra demonstrasjoner i Trondheim hvor de har deltatt. Det er velkjent at Tyrkia har agenter over alt, sier Vindheim.
– Terskelen for å bli stemplet som terrorist av Erdogan er ikke høy, fastslår han.