Mener regjeringen torpederer Oslos miljøambisjoner

Fredag 9. august la byrådet i Oslo fram en ambisiøs plan for å gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby. Og det skal skje iløpet av bare 11 år: I 2030 skal ikke hovedstaden lenger bidra til verdens utslipp av klimagasser.

Det fordrer at alle biler som kjører i Oslo i 2030 skal være utslippsfrie. Men det skal også bli færre biler – byrådet mener en tredel av bilene må være borte iløpet av de neste 11 årene.

Byrådsleder Raymond Johansen mente at planen «er den mest ambisiøse klimastrategien for noen storby i verden».

Fredag 23. august, nøyaktig to uker senere, punkterte statsminister Erna Solberg (H) det rødgrønne byrådets drøm da hun la fram sitt bomultimatum for å tvinge regjeringspartiene til enighet etter en sommer preget av kaos i regjeringen.

Det er i alle fall slik Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, vurderer saken.

– Denne avtalen gjør det vanskeligere å nå Oslos klimamål, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Full uenighet mellom Siv og Trine om bomavtalen

Politikken fører bort fra målene

Berg synes det er gledelig at partier langs hele det politiske spekteret stiller seg bak en politikk om å kutte utslippene. Men:

– De klimamålene vi norske politikere vedtar ligger alltid langt fram i tid. Og den politikken som føres her og nå tar oss lengre vekk fra målet, sier hun.

Hun viser til dagens situasjon i Oslo, der også opposisjon bestående av Venstre, Høyre, KrF og Frp går inn for klimastrategien om 95 prosent kutt på 11 år. Samtidig vil de bygge «store motorveier på kryss og tvers», sier Berg. Det går ikke opp.

– Og da handler det ikke bare om at å bygge store motorveier inn til byene, som E18 vestkorridoren her, går på tvers av det langsiktige målet. Men også at pengene burde blitt brukt til andre ting. Dette er et av de viktige veivalgene i norsk politikk, sier Berg.

Les også: Mener Venstre grønnvasker bomavtalen for Frp

Blir oppgitt og forbanna

Berg og MDG er opprørte over at den borgerlige regjeringen nå, ifølge Berg, stikker kjepper i byrådets planer om en utslippsfri by.

– En viktig del av klimaplanen er at vi må redusere biltrafikken med en tredel frem mot 2030. Da trenger vi mer bompenger, ikke mindre, for å kutte kollektivprisene med 20 prosent, bygge ut mer T-bane og trikk i byen, og få færre biler på veiene. I stedet har regjeringen fredet motorveiutbyggingene, og satt krav om kutt i bompenger for å få mer penger til kollektivtransport, sier hun.

Hun viser i sitatet over blant annet til følgende punkt i regjeringens bompengekriseløsning: Regjeringen øker det statlige bidraget til 66 prosent i de såkalte 50/50-prosjektene. Som navnet antyder: Dette er prosjekter der stat og kommune bidrar like mye. De kommunale bidragene kommer først og fremst i form av bompenger. I kommunene som takker ja til det økte bidraget fra regjeringen, skal halvparten av det økte tilskuddet brukes til å kutte bompenger, og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene.

– Det gjør meg oppgitt og forbanna, når vi vet at klimaforskerne sier verden må halvere utslippene på bare 11 år hvis vi skal unngå farlige klimaendringer, sier Berg.

Les også: Skisse skrevet i sand

Uenighet om nullvekst

Det såkalte nullvekstmålet, altså et mål om at det ikke skal bli flere biler i norske byer, har lenge vært en het potet mellom regjeringspartnerne Venstre og Frp. Venstre vil beholde målet, Frp vil endre det til et nullutslippsmål. I en fremtid der alle biler er elbiler eller andre nullutslippsbiler, vil det si at Frp ikke går inn for å regulere antallet kjøretøy i byene i det hele tatt.

I etterkant av ultimatumet som skal ha samlet regjeringen, har Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) uttrykt diametralt ulike syn på hva avtalen sier om nullvekstmålet.

«Det er en klar forutsetning, og viktigste forutsetning for Venstre, at nullvekstmålet skulle stå fast», sa Trine Skei Grande da Venstre ga sin tilslutning til bomultimatumet.

På spørsmål om hva hun mener om at nullvekstmålet slås fast i statsministerens ultimatum, svarte Siv Jensen slik til Dagsavisen i helga: «Det til enhver tid gjeldende nullvekstmålet, ja».

Selve avtaleteksten kan gi inntrykk av at det er Jensens versjon som er mest korrekt: «Videreutviklet nullvekstmål skal avklares innen utgangen av 2019», står det i dokumentet.

Det får Berg til å reagere:

– Avtalen sier at nullvekstmålet skal endres etter valget, og på pressekonferansen gikk Erna langt i å si at det skal vannes ut. Det synes jeg er uredelig. De burde vært åpne og ærlige med velgerne om hva de tenker å gjøre med et så viktig mål, sier hun.

Les også: «Alle er tapere»

«Ufattelig, ekstremt ambisiøst»

Uavhengig av en eventuell endring av nullvekstmålet i regjeringen, er Berg tydelig på at den politikken regjeringen legger opp til, vil bety at vi ikke kan nå nullutslippsmålene verken i Oslo eller nasjonalt.

– Venstre og Høyre bløffer om nullvekstmålet, når de samtidig vil bygge motorveier over hele Oslo, og inn til alle de største byene. Disse prosjektene vil øke biltrafikken. Ernas metode er at for hver gang hun gjør noe bra for miljøet, må hun også gjøre noe dårlig. Men høyresiden må snart forstå at vi ikke har nubbesjans til å nå klimamålene hvis vi skal bruke 50-60 milliarder kroner å bygge ut nye motorveier frem mot 2030. Vi klarer ikke nå målene hvis det skal bli billigere å kjøre bil, sier Berg.

Det er ikke lett, erkjenner hun, å kutte utslippene. Det er vanskelig, og «ufattelig, ekstremt ambisiøst» og gjøre Oslo til en karbonnegativ storby på 11 år. Men det er også «helt nødvendig», sier Berg.

– Og det nytter ikke bare å si seg enig i målene. Vi må gjøre de prioriteringene som behøves. Det er gjennom de vedtakene vi fatter vi kan nå målene. Ikke ved å sette oss mål langt fram i tid, sier Lan Marie Berg.

Les også: Klør seg i hodet over regjeringengs bomavtale

Slik skal Oslo bli nullutslippsby på 11 år:

• Byrådet vil redusere klimagassutslippene i 2030 med 95 prosent «relativt til 2009-nivå». For å oppnå karbonnegativitet, altså at Oslo skal bidra til å redusere CO2-nivået i atmosfæren, vil byrådet at byens natur forvaltes slik at opptaket av klimagass i skogen og vegetasjonen blir høyere.

• I tillegg må fullskala karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud på plass.

• At alle personbiler som skal være utslippsfrie innen 2030.

• Kollektivtrafikken skal være utslippsfri innen 2028.

• Biltrafikken skal reduseres med en tredjedel i 2030 sammenlignet med 2015.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no