Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under storøvelsen «Trident Juncture», som samlet 50.000 allierte soldater i Norge høsten 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Forskere sår tvil om USAs vilje til å forsvare Norge
Norge kan ikke lenger forvente at USAs vilje til å støtte Europa vil være like sterk de neste 15–25 årene som den har vært de siste tiårene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er en av konklusjonene i en ny rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), som tar for seg dagens sikkerhetspolitiske situasjon og mulige utfordringer Norge og andre NATO-allierte i Europa vil stå overfor de kommende årene.
Ifølge rapporten er den største forsvars- og sikkerhetspolitiske oppgaven for Norge fremover å redusere usikkerheten rundt alliert støtte, uten å øke spenningen og faren for eskalering i Norges nærområder.
Samtidig som den globale stabiliteten settes på prøve, kan USA bli tvunget til å ta tøffere prioriteringer. Det kan få konsekvenser for Norge og andre Nato-land.
Les også: Etterlyser Plan B dersom Norge ikke lenger kan stole på USA i en krise
«Avgjørende for Norge i en krigssituasjon»
USAs president Donald Trump er misfornøyd med europeernes satsing på NATO. Foto: Alex Brandon / AP Photo / NTB scanpix Foto: Alex Brandon / AP
Forskerne viser til at USA i dag er Norges eneste allierte «med reell evne til å projisere makt over havet for å forsterke den skandinaviske halvøy i en høyintensiv konflikt».
«Å opprettholde koblingen til USA er derfor avgjørende for Norge i en krigssituasjon», skriver de.
Rapporten, som er en oppdatering av en tidligere, tilsvarende publikasjon fra 2015, er utarbeidet av FFI-forskerne Alexander William Beadle, Tore Nyhamar og Eline Knarrum Bostad, samt tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen.
Må forvente å bli utsatt for et selvhevdende Russland
De viser blant annet til Russlands økte tilstedeværelse i nordområdene, internasjonal ustabilitet, et mer proteksjonistisk USA samt et dårligere forhold mellom Vesten og Russland som viktige faktorer som kan gjøre Norge mer sårbar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVIDEO: 50.000 NATO-soldater trente i Norge under øvelse Trident Juncture høsten 2018
De siste årene har russerne simulert angrep mot norske installasjoner, foretatt missilskytinger i norsk økonomisk sone og jammet GPS-signaler i Finnmark. I tillegg må norske fly stadig oftere gå på vingene for å identifisere, og noen ganger, avskjære russiske fly.
«Dersom Russlands forhold til Vesten forblir dårlig, må Norge forvente å bli utsatt for en like selvhevdende russisk utenrikspolitikk som i dag. Det forventes også at dagens konfrontasjon med USA og NATO vil fortsette så lenge president Putin sitter ved makten», heter det i rapporten.
Scenario: Et begrenset russisk angrep mot Norge
Forklaringen på hvorfor russerne viser muskler i nord, mener forskerne blant annet henger sammen med Russlands kraftige modernisering av forsvaret, inkludert styrking av Nordflåten, samt misnøye med økt alliert tilstedeværelse i
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
nord.
Scenariet som trekkes frem som det mest sannsynlige for Norge, dersom det skulle oppstå en skarp situasjon, er dette:
«Det er fremdeles et begrenset russisk angrep mot Norge – enten i forbindelse med en stor konflikt med Vesten eller en bilateral norsk-russisk konflikt – som regnes som de to kategoriene av situasjoner som norsk forsvarsplanlegging må ta utgangpunkt i. Den økte spenningen i nord øker imidlertid sannsynligheten for at uønskede hendelser av denne typen kan oppstå», er en av advarslene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Nytt russisk missilsystem på grensa mot Norge
Les også: Ni russiske militærfly fløy langs norskekysten
«Et angrep vil oppfattes som et angrep på alle i Norden»
For å kunne stå imot denne trusselen trekker FFI-rapporten frem økt nordisk samarbeid som den viktigste faktoren for å ha en Plan B dersom Norges nærmeste og viktigste NATO-allierte skulle svikte når det gjelder som mest.
VIDEO: Forsvarssjef: - Deler av Forsvaret er ubemannet
«I dag fremstår derfor Norden som det potensielt beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte», skriver FFI-forskerne og trekker frem Russlands intervensjon i Ukraina i 2014 som et vendepunkt i nordisk sikkerhetspolitikk.
«For første gang samarbeider de nordiske landene på stadig nye områder for å møte en felles trussel. Det er mer sannsynlig at et angrep på Norge vil bli oppfattet som «et angrep på alle» i Norden, enn at den samme situasjonen vil bli oppfattet som et angrep på alle i NATO», heter det i rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet»
Samtidig slås det fast at verden vil bli et farligere sted for småstater generelt i årene som kommer, og at de fleste land vil oppleve at de står mer alene enn før. Faren for russisk maktbruk mot Norge kan derfor øke, advarer forskerne.
«Det vil være større usikkerhet om alliert støtte på lang sikt. En naturlig slutning kan da være at Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet ved å styrke sin egen forsvarsevne. Det fremstår imidlertid fortsatt som svært urealistisk at et norsk forsvar alene skal kunne avverge eller stå imot selv et begrenset militært angrep fra en stormakt som Russland», konstaterer FFI-forskerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Europa mindre attraktivt for USA»
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Boris Grdanoski / AP. Foto: NTB scanpix
Og selv om Natos medlemsland etterstreber toprosentmålet, er det flere faktorer som reiser tvil om Nato er i stand til beholde sin slagkraft i årene som kommer.
«Selv om våre allierte har økt forsvarsbudsjettene, USA har styrket tilstedeværelsen i Europa og NATO satset på kollektivt forsvar de siste årene, vil økonomiske og demografiske utfordringer gjøre det vanskeligere for europeiske land å prioritere forsvar fremover», konkluderer FFI-rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom en følge av at Europa er inne i en negativ utvikling med tanke på befolkningsvekst og økonomiske fremtidsutsikter, kan dette igjen påvirke USAs motivasjon og interesse for å beskytte kontinentet i fremtiden.
«Hovedårsaken er at Europa, allerede fra 2020, vil være den eneste regionen i verden med både en synkende og en aldrende befolkning. Den forventede økonomiske vekstraten i Europa ligger derfor langt lavere enn i andre regioner, både på kort og lang sikt. Europeiske land vil derfor kunne fremstå som enda mindre attraktive allierte for USA i et globalt perspektiv,» påpeker forskerne.
