Trump: – Håper på fredsavtale med Taliban

USAs president Donald Trump. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix
USAs president Donald Trump. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix

Både USA og Taliban ønsker å inngå en fredsavtale, ifølge president Donald Trump. En kilde i den islamistiske afghanske geriljaen mener en avtale er nær.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske presidenten diskuterte Afghanistan med sine nærmeste medarbeidere fredag.

– Akkurat ferdig med et veldig godt møte om Afghanistan, tvitret Trump. Han la til at han og «mange på den andre siden» i krigen ser fram til å få til en avtale – hvis det er mulig.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, forsvarsministeren, utenriksministeren, forsvarssjefen og visepresidenten var alle med på møtet ved en av Trumps golfbaner i New Jersey.

– Diskusjonene dreide seg om våre pågående forhandlinger og vår eventuelle freds- og forsoningsavtale med Taliban og Afghanistans regjering. Møtet gikk veldig bra, og forhandlingene fortsetter, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus.

– Svært produktiv

Den siste runden med samtaler mellom USA og Taliban ble avsluttet mandag i Qatar.

– Vi er nær en avtale som vil bli fullført og forhåpentligvis presentert i løpet av de neste ukene, sa en kilde i Talibans delegasjon til Al Jazeera.

Også amerikanske kilder bekrefter at partene nærmer seg en avtale, ifølge Washington Post.

Avtalen vil innebære tilbaketrekking av mellom 5.000 og 14.000 amerikanske soldater fra Afghanistan, skriver den amerikanske avisa.

Til gjengjeld vil Taliban ta avstand fra al-Qaida og nekte den ytterliggående gruppa å drive trening, rekruttering og pengeinnsamling i områder Taliban kontrollerer.

Les også: USA oppfordrer til dialog om Kashmir

(Saken fortsetter under)

I årets sju første måneder ble 217.000 mennesker drevet på flukt fra sine hjem. Denne jenta er internflyktning i Kabul. Foto: Rafiq Maqbool / AP NTB scanpix
I årets sju første måneder ble 217.000 mennesker drevet på flukt fra sine hjem. Denne jenta er internflyktning i Kabul. Foto: Rafiq Maqbool / AP NTB scanpix

Kabul-forhandlinger

En avtale ventes også å innebære at Taliban sier seg villig til å forhandle med representanter for regjeringen i Kabul om et politisk rammeverk for fred.

Taliban har til nå nektet å forhandle direkte med president Ashraf Ghani og regjeringen i Kabul, som de omtaler som løpegutter for USA.

Internasjonale nyhetsbyråer har den siste tiden sitert kilder som har pekt på Norge som mulig tilrettelegger for fremtidige samtaler mellom Taliban og Ashraf Ghanis regjering.

Trumps spesialutsending til Afghanistan, Zalmay Khalilzad, kunne tidligere i august fortelle at han hadde vært i Oslo for å diskuterte fredsprosessen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Norge er ledende globalt når det gjelder å legge til rette for forhandlinger og kan bistå Afghanistan med å oppnå fred, tvitret Khalilzad, som også deltok på Trumps møte i New Jersey.

Utenriksdepartementet ønsket verken å kommentere Khalilzads besøk eller Norges eventuelle rolle.

Les også: Grønland til Trump: – Vi er ikke til salgs

Sterkt Taliban

Mens USA og Taliban har meldt om framgang i samtalene, har kampene rast, og lite har forandret seg for den afghanske befolkningen.

Bare i fjor ble 3.804 sivile drept, blant dem over 900 barn, ifølge FN. I årets sju første måneder ble 217.000 mennesker drevet på flukt fra sine hjem.

I dag kontrollerer Taliban rundt halve Afghanistan, og opprørerne er sterkere enn noen gang siden invasjonen i 2001, skriver nyhetsbyrået AP.

Les også: Trump-administrasjonen vil selge jagerfly til Taiwan

Tusenvis av milliarder

Al-Qaida sto bak terrorangrepene som krevde nesten 3.000 menneskeliv i USA 11. september 2001. USA og allierte svarte med å invadere Afghanistan, som den gang var styrt av Taliban, og hvor al-Qaida hadde treningsleirer.

I løpet av de 18 årene som har gått siden invasjonen, har USA brukt over 1.000 milliarder dollar.

USAs planer om en fredsavtale med Taliban har utløst bekymring for menneskerettigheter, demokrati og kvinners rettigheter i Afghanistan hvis islamistgruppa igjen får regjeringsmakt.

Fakta om krigen i Afghanistan

* I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, sto USA i spissen for en invasjon som styrtet det afghanske Taliban-regimet og hjalp en opprørsallianse til makten.

* USA og deres NATO-allierte hadde på det meste over 150.000 soldater i landet.

* NATO avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014, men har fortsatt rundt 20.000 soldater i landet, rundt 14.000 av dem fra USA. Disse trener og støtter afghanske sikkerhetsstyrker.

* Norge har i underkant av 60 spesialsoldater i Afghanistan og regjeringen har besluttet at de skal være i landet ut 2019.

* Krigen i Afghanistan har anslagsvis kostet over 110.000 mennesker livet, blant dem rundt 3.500 soldater fra USA og andre NATO-land.

* Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1 million afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.

* Taliban kontrollerer nå omtrent halvparten av landet. Opprørerne forhandler med USA om våpenhvile, tilbaketrekking av utenlandske styrker og politisk medbestemmelse.

(NTB)

Personvernpolicy